Tyri
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tyri er furuved som er gjennomtrukket av harpiks. Det er kjerneveden som omdannes til tyri, når treet dør og ytterveden råtner konsentrerer harpiksstoffene seg i kjernen og danner tyri. Dette er den vanlige formen for tyri som blir brukt som råstoff til tjæreproduksjon, gamle furustubber blir da samlet og brent i ei tjæremile. Det dannes også tyri når ei furu blir såret, kvaen er jo treets forsvarssystem, treet øker da kvaeproduksjonen ved såret og skiller ut store mengder kvae for å hindre at sopp og insekter gir infeksjon. Veden i og rundt såret blir dermed mettet av kvae og omdannet til tyri. Det er det samme som skjer når furua får tyritopp (ramtopp, brannaks) Det er to typer rustsopper, Endocronartium pini og Cronartium falccidum, som forårsaker tyritopp.
Tyrien brenner meget godt med en rolig mørk flamme. Den er ettertraktet peis og bålved og lett å få fyr på selv når det regner. Ulempen med tyrived er at den soter mye. Tidligere ble tyri brukt til fakler, og treski ble ofte impregnert ved røyking over tyriflammer.
