Tykktarmen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Tykktarmen | ||
|---|---|---|
 |
||
| Tykktarmens posisjon hos mennesket | ||
| [[Bilde:|200px|center|]] | ||
| Latin | {{{Latin}}} | |
| Gray's | subject #{{{GrayEmne}}} | |
| System | {{{System}}} | |
| Precursor | {{{Precursor}}} | |
| MeSH | {{{MeshNummer}}} | |
| Dorlands/Elsevier | {{{DorlandsPre}}}/{{{DorlandsSuf}}} | |
Tykktarmen (latin colon) inngår i fordøyelsessystemet og er den delen av tarmkanalen som går mellom tynntarmen og endetarmen.
Hos mennesker er tykktarmen er ca. 1,0–1,5 m lang og hesteskoformet. Tykktarmen består av de fire delene colon ascendens (første del, den oppadstigende tykktarmen), colon transversum (andre del, den tverrgående tykktarmen), colon descendens (tredje del, den nedadgående tykktarmen) og colon sigmoideum (siste del, den S-formede tykktarmen).
Ved tykktarmens start er det en utposning med et vedheng på 5–10 cm. Utposningen er den egentlige blindtarmen, men det er vedhenget som oftest kalles blindtarm (appendix). Det er en ringformet lukkemuskel mellom tynntarmen og tykktarmen, som hindrer tarminnholdet i å kunne gå feil vei.
Tykktarmen tar ikke opp næringsstoffer og har derfor ikke tarmtotter. Slimhinnen består av kjertelceller som lager slim. Utenpå slimhinnen er det to lag med glatt muskelvev. Væske og elektrolytter som ikke blir absorbert i tynntarmen (~ 7 vol%) blir sugd opp i tykktarmen, dette medfører en fast avføringen. Vitamin K produseres i tykktarmen og er viktig for blodets koaguleringsevne. Tarminnholdet i tykktarmen består av to tredjedeler vann. De faste stoffene består av løse tarmepitelceller og ufordøyde plantefibre, men også et stort antall bakterier (for det meste kolibakterier). Det brune fargestoffet kommer fra galleblæren
Munnhulen • Svelget • Spiserøret • Magesekken • Tynntarmen • Tykktarmen • Endetarmen
Spyttkjertlene • Bukspyttkjertelen • Leveren • Galleblæren
