Tverrfløyte
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tverrfløyten fikk navnet fordi den holdes til siden. Lyd produseres ved at man blåser over et amasjørhull. Tonehøyde bestemmes ved at man trykker ned forskjellige kombinasjoner av de 16 klaffene, og ved endringer i luftstrømmen. Grepene i de to første oktavene minner svært om blokkfløytegrep. Registeret på en tverrfløyte spenner fra enstrøken C (tilsvarer midterste C-en på et piano), eventuelt lille h, en halvtone under, på instrumenter med h-fot, og opp til firstrøken C. Det er mulig å fremkalle toner også over dette, men tradisjonelt fløyterepertoar går som regel ikke over firstrøken C – firstrøken D i enkelte tilfeller der Sergej Prokofjevs sonate kanskje er den mest kjente. Tverrfløyta kategoriseres som et treblåseinstrument fordi den opprinnelig var laget av tre. Nå lages fløyter i ulike metaller, det vanligste er sølvlegeringer, men fløyter lages også i gull og platina. De aller rimeligste instrumentene lages gjerne av nikkellegeringer. En annen type fløyte, som er i samme familien, er piccoloen. Den er halvparten så lang (33 cm) og klinger derfor en oktav lysere.
[rediger] Historikk
Til å begynne med var tverrfløyten uten klaffer, den hadde bare hull man dekket med fingrene. Etter hvert som fløyten utviklet seg kom det flere klaffer til. I 1847 tokTheobald Boehm patent på et revolusjonerende nytt fløytedesign som den dag i dag danner utgangspunktet for utformingen av enhver tverrfløyte. Fløyten ble senere produsert i metall for å forsterke lyden. Før det ble bare blokkfløyten brukt i orkestersammenheng, fordi traversofløyten (den opprinnelige tverrfløyten) ikke bar godt nok. Nå brukes den i skolekorps, privat og i større orkester.
[rediger] Relaterte instrumenter
- Pikkolofløyte
- Altfløyte
- Bassfløyte
- Kontrabassfløyte
- Subkontrabassfløyte
- Hyperbassfløyte
