Tredje mellomepoke i Egypt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tredje mellomepoke er en periode i Egypts oldstidshistorie, som strakk seg fra Ramses XIs død i 1070 f.Kr. til grunnleggelsen av det 26. dynasti da Psamtik I hadde kastet ut de nubiske herskerne i det 25. dynasti.

[rediger] Politisk utvikling

Epoken karateriseres av en oppløsning av landets kongemakt. Selv mens Ramses XI fortsatt levde hadde hans dynasti begynt å miste grepet om makten i Theben, hvor presteskapet begynte å bli stadig mer mektige. Etter hans død styrte Smendes I fra Tanis. Det er verdt å merke seg at prestenes økte makt ikke nødvendigvis innebar noe stort skifte, ettersom faraoer og prester kom fra samme slekt.

Under det 21. dynasti ble landet gjenforent under Shoshenq I. Det er usikkerhet omkring hvor han kom fra; forskere som baserer seg på Bibelen mener han var etterkommer av Meshwesh, en stamme fra Libya, mens andre mener han var av nubisk ætt. Hans styre innledet et stabilt århundre, men senere, og spesielt etter Osorkon II, ble gradvis delt opp slik at det oppsto to separate enheter. Nedre Egypt var innen 818 f.Kr. styrt av Shoshenq III, mens Midtre og Øvre Egypt ble styrt av Takelot II og hans sønn Osorkon B, senere Osorkon III. I Theben erklærte Pedibastet seg som farao, og det brøt ut en borgerkrig mellom han og Takelot II og Osorkon B. Først i Shoshenq IIIs 39. regjeringsår vant Osorkon B en avgjørende seier. Han grunnla så et dynasti i Øvre Egypt, hvor han selv hersket som Osorkon III, og ble fulgt av Takelot III og Rudamun. Dette riket smuldret opp etter Rudamuns død, og det oppsto flere mindre bystater.

Det nubiske riket i sør passet på anledningen som den indre striden gav. I 732 f.Kr. gikk dett hersker Piankhi nordover og slo de kombinerte egyptiske styrkene. Han opprettet så det 25. dynasti, og utnevnte de beseirede herskerne til provinsguvernører.

Egypts internasjonale prestisje var på dette tidspunkt sterkt svekket. Landet hadde kommet inn i Assyrias interessesfære, og fra omkring 700 f.Kr. var det ikke lenger et spørsmål om klrig ville bryte ut, men når den kom. Taharqas og Tanutamuns regjeringstid var preget av konstant konflikt med Assyria. Egypterne vant en rekke seiere, men til slutt ble Theben okkupert, og Memphis ble plyndret. På slutten av dynastiets tid satt herskerne i Napata, en lite sentral by.

Allerede fra 664 f.Kr., åtte år før Tanutamun døde, var Egypt i realiteten styrt av det 26. dynasti, som var assyrernes klientkonger. Psamtik I var den første av dem som ble anerkjent som konge over hele Egypt, og i de femti årene han styrte fra byen Sais brakte han stabilitet til landet. Men en ny stormakt var i ferd med å dukke opp; Psamtik III styrte bare i ett år før han møtte perserne ved Pelusium. Perserne hadde allerede tatt Babylon og Egypt var en langt svakere motstander. Psamtik III ble slått, og flyktet til Memphis. Han ble snart tatt til fange og holdt i Susa, de persiske herskernes hovedstad.