Tore Linné Eriksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tore Vitalis Linné Eriksen (født 2. mai 1945 på Kolbotn) er en norsk historiker og professor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo.

[rediger] Bakgrunn

Eriksen er tidligere elev ved Oslo Katedralskole i Oslo. I 1965 var han forlagsredaktør, ved PAX forlag, og i 1968 var han formann i Det Norske Studentersamfund. Med grunnfag statsvitenskap, gikk han videre med historie og tok hovedfag i afrikansk historie ved Universitetet i Trondheim, før han flyttet til Lusaka i Zambia på utredningsoppdrag for SIDA. I 1977 kom han hjem og studerte sosiologi før han ble forsker ved Nordiska Afrikainstitutet iUppsala. Fra 1980 ble han stipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), og flyttet igjen til Lusaka og arbeidet som stipendiatforsker for NUPI/ UN Institute for Namibia. Fra 1987 arbeidet han i ti år som forsker for NUPI, før han i 1997 ble tilsatt ved Utviklingsstudiet, Høgskolen i Oslo hvor han i 2007 ble professor. Han har også hatt en rekke tillitsverv i bl.a. Sosialistisk Venstreparti, Nei til EU, Attac og Fellesrådet for Afrika, og er nestleder i det nasjonale Fagrådet for utviklingsstudier.

I 2002 gav Eriksen ut boka «Nelson Mandela - Et liv i Kamp mot rasisme og undertrykking». Inntektene fra boka gav han til Fellesrådet for Afrika. I 2007 gav han ut boka "Det første folkemordet i det tjuende århundret. Namibia 1903-1908 (Oslo, Unipub) og var medforfatter i historieverket "Tidslinjer" (Oslo, Aschehoug).

[rediger] Priser

• 1986: The Conover-Porter Award, African Studies Association (USA) for «The Political Economy of Namibia».
• 1993: Brageprisen for beste norske lærebok, «Norge og Verden, 1850- 1940»
• 2002: Kultur- og kirkedepartementets fagbokpris for barn og ungdom, for boka «Nelson Mandela - Et liv i Kamp mot rasisme og undertrykking» ^[1].

[rediger] Referanse