Termitter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Termitter | |
|---|---|
 Termitter |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Isoptera |
| Norsk(e) navn: | termitter, «hvite maur» |
| Hører til: | vingede insekter, insekter, leddyr |
| Antall arter: | over 1 800 |
| Habitat: | savanne |
| Utbredelse: | ikke i Norge. tropiske strøk over hele verden |
| Delgrupper: |
|
Termitter (Isoptera) er sosiale insekter i likhet med maur, stikkeveps, honningbier og humler. Til forskjell fra disse tilhører termittene imidlertid ikke ordenen årevinger. De er de eneste virkelig sosiale insekter som er diploide, da årevingene er haplodiploide. Termitter har av og til blitt kalt hvite maur, noe som egentlig er feilaktig. Termitter fins ikke i Norge.
Innhold |
[rediger] Slektskap
Kakerlakkene er termittenes nærmeste slektninger. Likheten kommer tydeligst frem mellom den alderdommelige termittfamilien Mastotermitidae (kun en enkelt art) og den like gamle familien av trespisende kakerlakker ved navn Cryptocercidae (ni arter påvist). Sammen med kakerlakker og knelere hører termittene hjemme i gruppen Dictyoptera.
[rediger] Morfologi
En termitt kan lett skilles fra en maur. Termittene har ikke den typiske knekken på antennene, som maurene har. Hos maur (og mange andre årevinger) er første leddet på antennene, følerskaftet, svært langt. Like etter dette lange leddet har antennene en kraftig knekk. Hos termittene er leddene i antennene av tilnærmet lik lengde.
Termittenes antenner ser derfor mer rette ut. Maurene har en «midje», et tynt ledd mellom brystet og bakkroppen, termittene har ikke dette tymme leddet og kroppen er derfor jevn tykk bakover.
Termittene gjennomgår en ufullstendig forvandling fra nymfer til voksne insekter etter klekkingen. Årevingene, derimot, gjennomgår en fullstendig forvandling.
[rediger] Samfunn
Termittene har, i motsetning til de sosiale årevingene, også et kjønnsindivid som kalles konge. Kongen og dronningen parrer seg flere ganger gjennom hele livet. De fleste arter har soldater, som forsvarer bolet. Arbeiderne og soldatene hos termitter er ufruktbare individer av begge kjønn, til forskjell fra de sosiale artene hos årevingene, der de bare er hunner. Hos noen termittarter kan det imidlertid være soldater av bare ett kjønn. Hvis kongen eller dronningen i en sverm dør, er det også noen erstatningsindivider som kan overta. Nymfene deltar ofte også i samfunnets arbeid.
Ofte har soldatene lange, tynne kjever, og må mates. De fleste arbeidere og soldater er blinde, skjønt lys kan registreres direkte gjennom kutikulaen på hodekapselen. I likhet med maurene er det bare de svermende insektene som har vinger. De flyr av gårde og lander på bakken, og så faller vingene av. Deretter kan man ofte se en hunn prøve å tiltrekke seg hanner. Man kan se hanner og hunner som finner sammen føle på hverandre med antennene. Hvis de finner ut at de skal være sammen, finner de et sted hvor de kan begynne å fostre opp sitt avkom. Begge tar seg av de første arbeiderne helt til de tar over arbeidet.
Dronninga hos termittene omdannes etter hvert til en ren "eggleggingsmasin" som kan bli opptil 10 cm eller mer. Slike store dronninger er så godt som ubevegelige, og kan ikke lenger gå rundt. Dronningen kan legge flere tusen egg i løpet av et døgn.
[rediger] Bol
Mange arter bygger kjempemessige tuer, som ofte lages av jord som størkner og blir som en slags leire. Disse kan ha forskjellig form. På savannen bygger noen termitter tuer som har noe som ser ut som en høy, tynn skorsten. Andre termitters tuer har flere "tårn" og kan nærmest se ut som små slott eller kirker. Noen arter som bor i regnskoger bygger tuer som har noe som ser ut som markiser som tar av for regnet. Noen arter bor inne i trær.
Akkurat som noen maur gjør, dyrker flere termittarter sopp. En annen forbløffende ting er at noen termittarter kan lage varmeregulering i tuene sine. Kanaler i veggen slipper varme ut, og avkjølt luft mangler aldri i bolet.
