Sveriges Kommunistiska Arbetareförbund
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sveriges Kommunistiska Arbetareförbund (SKA) var et svensk kommunistisk parti som eksisterte mellom 1956 og 1967. Partiet var fremfor alt assosiert med Set Persson.
Persson hadde mellom 1940 og 1946 vært medlem av Riksdagen for Sveriges Kommunistiske Parti (SKP). At han ikke tok gjenvalg til Riksdagen hadde å gjøre med kritikken hans mot tesen om en fredelig overgang til sosialismen og partiets forsonlige forhold til Socialdemokraterna. Selv om han fikk noe støtte for denne kritikken på landsmøtet i 1950 ble han på landsmøtet i 1953 kraftig kritisert, også av tidligere allierte i disse kampene, og han meldte seg ut av partiet.
Partibyggingen skjedde gjennom bevegelsen Marxistiska Cirkler, der Persson og allierte i og utenfor partiet forsøkte å påvirke dette. I 1954 ble også Kommunistiska Ungdomsklubben Revolt grunnlagt med dette formålet. Etter landsmøtet i 1955 ble flere medlemmer ekskludert fra SKP, og det ble etter hvert klart for kretsen rundt Persson at SKP ikke lengre var mulig å benytte som basis for en revolusjonær kommunistisk politikk. I juni 1956 ble dermed SKA grunnlagt. Partiet stilte kun til valg i Stockholm i 1958, uten å bli representert. Etter Perssons død i 1960 hørte man lite til partiet, selv om det eksisterte frem til 1967 da de fleste av de få gjenværende gikk inn i det nystiftede Kommunistiska Förbundet Marxister Leninister. Partiets betydning ligger fremfor alt i at det var det første anti-revisjonistiske partiet som brøt ut av et kommunistparti og etablerte seg i vesten, kanskje i hele verden.
Politisk sto SKA først og fremst for en videreføring av kommunistenes politikk fra Stalins tid. De gikk hardt ut mot Khrustsjovs reformer, som ble omtalt som opportunistiske og i strid med marxismen. De forkastet også muligheten for en parlamentarisk strategi for sosialismen, som både Khrustsjov og SKP tok til orde for. Partiet støttet likevel opp om invasjonen i Ungarn i 1956. Fristillingen fra Sovjetunionen gjorde imidlertid partiet i stand til å innta et kritisk blikk på blant annet Moskvaprosessene, og partiet begynte etter hvert å kritisere praktiseringen av dødsstraff og andre brudd på menneskerettighetene i de sosialistiske landene i øst. Dette endret imidlertid ikke på det generelle perspektivet som lå til grunn for partiet: betoningen av imperialismens krigerske karakter og behovet for kompromissløs klassekamp.
Etter hvert som motsetningene mellom Kina og Sovjetunionen tok til tok SKA klart stilling for Kina, og partiet kan derfor også betegnes som et av de første maoistiske partiene i verden.
