Sveriges riksdag
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koordinater: 59°19′39″ N 18°4′3″ Ø
Riksdagen er Sveriges lovgivende forsamling eller parlament. De folkevalgte på riksnivå samles i riksdagen, med 349 representanter, og ledes av talsmann, riksdagens president (for tiden Per Westerberg).
Innhold |
[rediger] Historie
Allerede i 1435 ble det innkalt til et møte i Arboga for å diskutere og bestemme om rikets ulike saker. Møtet i Arboga har derfor iblant blitt kalt Sveriges første riksdag. Men først ved Gustav Vasas to riksmøter i Västerås i 1527 og 1544 kan man tale om en riksdag med representasjon fra de fire gruppene (stendene); adel, prester, borgere og bønder. Selve betegnelsen riksdag kom i bruk på 1540-tallet.
På 1600-tallet ble det skapt fastere regler for riksdagen. Komiteer vokste frem. Bestemmelser ble innført om hvem som skulle innkalles til riksdagen og ved hvilke anledninger riksdagen skulle innkalles.
Det karolinske eneveldet, som ble innført i samråd med riksdagen, svekket riksdagens stilling. Riksdagen ble et lydig redskap i kongens hender.
[rediger] Frihetstiden
Desto større dominans fikk riksdagen under frihetstiden på 1700-tallet, da det meste av makten lå hos stendene. Et partisystem, hatter og luer - og en parlamentarisme som hadde visse likheter med dagens, vokste frem. Tradisjonene i nåtidens riksdag, spesielt innen komiteene, går tilbake til denne tiden. Dette styre av stendene, tilsist svekket av økonomiske kriser, interne motsetninger og korrupsjon falt da Gustav III gjennomførte sitt ublodige statskupp i 1772. Makten gled deretter over i kongens hender
[rediger] Forfatningen av 1809
I 1809 fikk Sverige ny forfatning. Den bestemte at makten skulle deles mellom kongen og riksdagen, som fortsatt besto av de fire stendene. Domstoler og myndigheter fikk en selvstendig stilling og ordningen med justisombudsmann ble innført. Læren om maktfordeling, som skiller mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt, hadde stor innflytelse på den nye forfatningen. Med endel viktige endringer var forfatningen av 1809 i kraft til 1974. Riksdagsordningen ble gjennomført i 1810.
[rediger] Tokammersystemet
I årene 1809–1974 ble det gjort en rekke endringer i forfatningen for at de fremvoksende klassene skulle bli representert i riksdagen. I 1865 ble rekrutteringen til riksdagen etter stender avskaffet og erstattet med et tokammersystem. Det første kammeret ble valgt direkte gjennom landstingene og de største byenes kommunale forsamlinger. Det ble ansett å representere "bildningen och förmögenheten". Hver representant var valgbar på grunnlag av alder, inntekt og formue.
Ved valget til andrekammeret på 1800-tallet var stemmeretten begrenset til menn og for å kunne stemme måtte man ha fast eiendom, eller betalt skatt på en årlig inntekt. Valgbare var de som hadde stemmerett og var fylt 25 år, hvilket innebar at kun 21 prosent av alle svenske menn over 21 år hadde stemmerett til andrekammeret.
[rediger] Allmenn stemmerett
Spørsmålet om stemmerett ble debattert ivrig fra 1860-tallet, da et krav om noe som i praksis betydde allmenn stemmerett ble lagt frem. Allmenn stemmerett for menn ved valg til andrekammeret ble innført i 1909. I 1918 ble allmenn og lik stemmerett for menn innført, og i 1921 fikk også kvinner stemmerett, først da kan en si at riksdagen fullt ut representerte hele folket.
Etterhvert ble også stemmerettsalderen senket, til valget av andrekammer i 1944 var stemmerettsalderen for eksempel 23 år. Samtidig med at stemmeretten ble utvidet ble også parlamentarismen praksis; at regjeringens eksistens er avhengig av riksdagens tillit.
[rediger] Ettkammersystem
I 1970 avviklet en tokammersystemet og en samlet riksdag med 350 representanter ble innført. Samtidig endret en på komitesystemet. Ordningen med forskjellige komiteer for lover og budsjettspørsmål ble fjernet og i stedet fikk en totalt 16 komiteer for ulike fagområder. Tre år senere, i 1974, fikk Sverige en ny forfatning. Parlamentarismens prinsipper ble formelt nedtegnet og talmannen ble gitt en sentral rolle ved dannelsen av regjering.
[rediger] Lottoriksdag
Det viste seg snart at det var lite heldig med et likt antall representanter til riksdagen. Ved riksdagsvalget i 1973 fikk de sosialistiske og de borgerlige 175 representanter hver seg. Det førte til at flere avstemninger i riksdagen måtte avgjøres ved loddtrekning.
Den 10 januar 1975 hadde riksdagen sitt høytidelige åpningsmøte i det provisoriske riksdagshuset ved Sergels torg. Riksdagens samling for 1975 omfattet kun vårsesjonen, da arbeidsåret ble endret fra tidligere å ha omfattet en vår og en høstsesjon til å være en høst og vårsesjon. Den 15 oktober 1975 ble således riksdagen for 1975//1976 åpnet og fra og med riksdagen 1976/1977 er det totalt 349 representanter.
[rediger] Fireårig valgperiode
I 1994 bestemte riksdagen at valgperioden skulle forlenges fra tre til fire år, og at budsjettarbeidet skulle effektiviseres. Det siste innebærer at budsjettåret følger kalenderåret og at budsjettproposisjonene legges frem og behandles om høsten.
[rediger] Mandat per parti i riksdagen
| Sveriges socialdemokratiska arbetareparti: 130 | |
| Moderata samlingspartiet: 97 | |
| Centerpartiet: 29 | |
| Folkpartiet liberalerna: 28 | |
| Kristdemokraterna: 24 | |
| Vänsterpartiet: 22 | |
| Miljöpartiet de Gröna: 19 |
