Sukarno
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sukarno (født 6. juni 1901 i Surabaya, død 21. juni 1970 i Jakarta) var Indonesias første president. I flere kilder står han oppført som Ahmed (eller Achmed) Sukarno, men på Java er det ikke uvanlig å bare ha ett navn. Sukarno er far til den senere presidenten Megawati Sukarnoputri.
I 1927 grunnla Sukarno partiet Perserikatan Nasional Indonesia (PNI), som i 1929 endret navnet til Partai Nasional Indonesia. Som leder for PNI var Sukarno ved siden av Mohammad Hatta den ledende skikkelsen i Indonesias nasjonalistiske bevegelse. PNI motsatte seg samarbeid med den nederlandske koloniregjeringen, og ville opprette en enhet innenfor grensene til den nederlandske kolonien Ost-Indien.
Sukarno og Hatta erklærte den nye republikken etter Japans kapitulasjon etter 2. verdenskrig (17. august 1945). Sukarno ble valgt til president og beholdt denne tittelen fra 1949 til 1967. Nederland anerkjente ikke Indonesias uavhengighet før i 1949.
Sukarnos regjeringstid var kjennetegnet av spenninger mellom kommunister og islamistiske krefter. På grunn av de økende spenningen støttet Sukarno seg i økende grad på militæret som stabiliserende faktor. Fra 1959 hersket Sukarno over Indonesia som diktator, og lot seg i 1963 velge til president på livstid.
Sukarno trakk seg som president i 1967
