Statoil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

For dagens selskap, se StatoilHydro. For bensinstasjonkjeden, se Statoil Norge.

Statoil ASA
Selskapsform:	Allmenaksjeselskap
Org.nr.:	923609016
Nøkkelopplysninger:	923609016 i Enhetsregisteret
Etablert:	18. februar 1972
Morselskap:
Datterselskap:
Hovedkontor:	Stavanger, Norge
Bransje:	Energi
Produkt:	Olje, gass, raffinerte produkter
Nøkkelpersoner:
Styreleder:	Jannik Lindbæk
Adm. dir.:	Helge Lund
Antall ansatte:	25 435 (2006)[1]
Salgsinntekter:	{{{salgsinntekter}}}
Omsetning:	425, 166 mrd NOK (2006)[1]
Resultat:	40, 615 mrd NOK (2006)[1]
Markedsverdi:	352, 540 mrd NOK [2]
Nettside:	www.statoil.com

Statoil ASA var navnet på et børsnotert oljeselskap med den norske stat som hovedeier. Statoil hadde aktivitet primært på norsk sokkel i Nordsjøen. Det var et fullintegrert oljeselskap med opp- og nedstrømsaktiviteter. Hovedkvarteret lå i Stavanger. Selskapet var Norges største firma (målt i omsetning). Helge Lund var konsernsjef i Statoil (fra 15. august 2004). I mars 2007 ble det bestemt at Statoil skulle fusjoneres med Norsk Hydros olje- og gassdividjon, og selskapet fikk navnet StatoilHydro.

Selskapet var representert i 28 land og hadde 1. juli 2005 til sammen 25 223 ansatte. 50 prosent av de ansatte arbeidet utenfor Norge.

Statoil er operatør på Statfjord-feltet.

[rediger] Historikk

[rediger] 1972–2001

Den norske stats statsoljeselskap as Statoil ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972. Den politiske motivasjonen bak vedtaket var ønske om norsk deltagelse i oljeutvinningen fra starten av for å bygge opp kompetanse som kunne danne basisen for en nasjonal oljeindustri. Fra formålsparagrafen til statsoljeselskapet: Statoil skal selv, eller gjennom andre selskap, «drive undersøkelser etter og utvinning, transport, foredling og markedsføring av petroleum og avledede produkter.»

Statoils vedtekter ble ikke vedtatt i Stortinget før i mars 1974, de inkluderte paragrafer som påla styret å drøfte sentrale saker med industriministeren (senere med olje- og energiministeren). Stortinget vedtok at regjeringen årlig skulle legge fram en melding om Statoils «planer og prosjekter med økonomiske oversikter og andre saker av vesentlig prinsipiell eller politisk betydning.»

Så tidlig som i 1973 startet selskapet arbeid for å sikre seg petrokjemisk industri. Etter lobbyvirksomhet og oppkjøp endte arbeidet innen 1980 i helt eierskap i Rafsnes-anlegget i Bamble samt delt eierskap med Norsk Hydro i Mongstad-raffineriet. Statoil var tidlig ute med funderinger om moderniseringer av raffineriet på Mongstad, noe som etter hvert førte til at Norsk Hydro solgte sin andel til Statoil og Statoil stod igjen som ene-ansvarlig for en oppgradering. Prosjektet ble Statoils svenneprøve i norsk oljeindustriutbygging og endte i Mongstad-skandalen med mer enn 100 % overskridelse eller ca 6 milliarder i ekstraregning til staten. (10 milliarder i statlig bergingsaksjon sier Kåre Willoch).

Etter dette har Statoil stått ansvarlig for flere utbyggingsprosjekter, de mest omfattende er offshore produksjonsanlegg på Gullfaksfeltet, Sleipnerfeltet, Åsgardfeltet og Snøhvitfeltet. De to sistnevnte utbyggingsprosjektene hadde begge kostnadsoverskridelser i størrelsesorden 18–20 milliarder kroner.

[rediger] 2001–2007

Statoil ASA ble navnet på det nye delprivatiserte, norskregistrerte olje- og gasselskap. 2001 markerte et skillepunkt i norsk oljeindustripolitikk da staten delprivatiserte Statoil med et salg på ca 18 % av aksjekapitalen samtidig som Statoil fikk ta med seg 15 % av statens eierskap av de norske oljeressursene på sokkelen.

Staten fortsatte som selskapets største eier, med en eierandel på 70,9 % etter ytterligere nedsalg.^[3]

[rediger] Korrupsjonssaken i Iran

Statoil opplevde en korrupsjonsskandale i 2003 også kjent som Horton-saken. Den begynte da Dagens Næringsliv i september omtalte en konsulentavtale med Horton Investments i 2002, et selskap eid av eks-iraneren Abbas Yazdi. Hashemi, sønn av den tidligere presidenten i Iran og direktør i et av datterselskapene til det statlige iranske oljeselskapet NIOC, var angivelig en av Hortons viktigste rådgivere. Statoils direktør for internasjonal virksomhet Richard Hubbard, styreformann Leif Terje Løddesøl og konsernsjef Olav Fjell fratrådte sine stillinger i september 2003. Statoil har i oktober 2004 godtatt boten fra Økokrim på 20 millioner kroner. Grunnlaget for boten er blant annet brudd på straffelovens paragraf 276c om påvirkningshandel via mellommenn.

Fram til 12. oktober 2006 var selskapet under kriminaletterforskning av amerikanske justismyndigheter, mistenkt for å ha brutt «Foreign corrupt practices act». Før det foretok det amerikanske kredittilsynet «Securities and Exchange Commission» (SEC) undersøkelser omkring saken. I børsmeldingen 13. oktober 2006 skrev Statoil at de tok ansvaret for «-bestikkelser betalt til en iransk tjenestemann i 2002 og 2003 for at denne skulle benytte sin innflytelse til å sikre Statoil en kontrakt for utbygging av fase 6, 7 og 8 av det iranske gassfeltet, South Pars, for uriktig regnskapsførsel av betalingene og for ikke ha tilstrekkelig intern kontroll til å hindre at betalingene ble foretatt.»

Saken ble avsluttet ved at Statoil betalte bøter på tilsammen på 21 millioner USD etter et forlik med det amerikanske kredittilsynet (SEC), det amerikanske justisdepartementet og den amerikanske påtalemyndigheten for the Southern District of New York. Statoil uttalte på pressekonferansen den 13. oktober at de gjorde innrømmelser og inngikk forliket for å unngå behandling i det amerikanske rettssystemet.^[4]

[rediger] StatoilHydro

Selskapet offentliggjorde i desember 2006 at de ønsket å slå seg sammen med olje- og gassdivisjonen i Norsk Hydro i et sammenslått selskap.

[rediger] Problemer med myndigheter og lovverk

Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Redigeringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Det at Statoil har vært et av statens eget viktigste redskaper i petroleumsvirksomheten i Norge, har ikke hindret at selskapet har fremstått som oljeindustriens versting i forhold til brudd på lover og forskrifter:^{[trenger referanse]}

• 1990-tallet: Statoil har på en eller annen måte vært involvert i en stor del av de kjente korrupsjonssaker i Norge, med den såkalte Idavoll-saken som den kanskje mest kjente.^{[trenger referanse]}
• 2000: Bot på 2 millioner kroner etter en alvorlig arbeidsulykke med personskade på Sleipner-plattformen i 1996.^{[trenger referanse]}
• 2001: Bot på 3 millioner kroner for et utslipp av kondensat fra Kollsnes prosessanlegg i Øygarden.^{[trenger referanse]}
• 2001: Miljøbot på 2 millioner kroner for utslipp av urenset frostvæskeholdig prosessvann fra Kårstø-anlegget til sjøen, hadde pågått over 31 måneder, tidenes største miljøbot.^{[trenger referanse]}
• 2002: HMS-bot på 1 millioner kroner etter dødsulykken på «Byford Dolphin».^{[trenger referanse]}
• 2003 - 2006: Korrupsjonssaken i Iran
• 22. februar 2005: Statoil dømmes til en bot på 50 millioner SEK. Denne gangen i Sverige for ulovlig prissamarbeid. Flere selskaper var involvert, men Statoil var pådriveren i det ulovlige kartellet, mener den svenske Marknadsdomstolen som samtidig markerte alvoret i saken ved å legge på straffen pådømt av tingretten med nye 30 mill kr.^[5]
• Desember 2005: Selskapet vedtar en bot på 80 mill. kroner for hendelsen på Snorre A 28. november 2004. Livet til 216 mennesker stod i fare og materielle verdier i milliardklassen var utsatt, men situasjonen ble avverget ved at antennelse av utblåsingen ble unngått med marginal flaks i følge granskningsrapporten til Petroleumstilsynet.^[6]

[rediger] Konsernsjefer i Statoil

Olav Fjell konsernsjef 1999–2003

• Arve Johnsen 1972–1988
• Harald Norvik 1988–24. september 1999
• Olav Fjell 24. september 1999–23. september 2003
• Inge K. Hansen (konstituert) 23. september 2003–8. mars 2004
• Erling Øverland (konstituert) 8. mars 2004–15. august 2004
• Helge Lund 15. august 2004–30. september 2007 (Fortsatte som sjef i StatoilHydro)

[rediger] Statoils virksomhet i Norge

Selskapets virksomhet innenfor olje og gass spennet over hele verdikjeden:

• Leting etter, utvikling og utbygging av felt for råvareproduksjon
• Produksjon fra felt
• Transport av råvarer og ferdigprodukter
• Råvarehandel
• Foredling og produksjon av ferdigprodukter
• Markedsføring og salg ferdigprodukter

Med råvarer menes alle formene for petroleumsressurser: olje, gass, NGL og kondensat. Foredling er mer enn råoljeraffinering, her inngår også f.eks. behandling av gass. Tilsvarende er råvarehandel mer enn kjøp og salg av råolje.

[rediger] Operatøransvar

Statoil sto registrert som rettighetshaver i 159 utvinningstillatelser på norsk sokkel. Det gav også andeler av produksjon fra 38 felt. 23 av disse feltene ble operert av Statoil, det vil si at Statoil hadde ansvar for den daglige virksomhet på feltene. De feltene det gjaldt er merket (*) i tabellen over feltreserver under. To Statoilopererte felt var under utbygging pr. 1. januar 2005: Kristinfeltet og Snøhvitfeltet.

[rediger] Reserver og produksjon

Statoils andel av totale reserver på norsk sokkel var pr 1. januar 2005 171,5 millioner Sm³ olje og 530,4 mrd Sm³ gass. Dette tilsvarte 14 % av oljereservene og 22 % av gassreservene på sokkelen, og gjorde Statoil til den største rettighetshaver på sokkelen nest etter staten. Bruttoverdien kan dreie seg om i størrelsesorden 800 milliarder kr med prisnivå på 42 $/fat olje og 1 kr/Sm³ gass. Statoils andel av oljeproduksjonen på sokkelen var i 2004 ca. 30,1 millioner Sm³, et prosentvis uttak på ca. 15 % målt av Statoils reserve ved inngangen til 2004. Det indikerer at det kan gjøres uttak fra oljereservene med dette volum i 7 år framover før de er tømt.

Tabellen under lister alle gjenværende feltreserver pr 1. januar 2005 der Statoil hadde andeler av produksjon med andel av feltet, råolje gitt i millioner standardkubikkmeter MSm³ og i mill fat som tilfaller Statoil, gass i milliarder standardkubikkm eter GSm³, NGL i millioner tonn, naturgasskondensat i MSm³ og totalen av all gjenværende petroleum i feltet gitt i millioner oljeekvivalenter (oe).

Alle tall for petroleumsreserver er i følge Oljedirektoratet og gjelder pr 1. januar 2005. Feltene er listet i avtakende reservestørrelse.

(*)indikerer Statoiloperert felt.

[rediger] Statoils virksomhet i utlandet

Selskapet hadde virksomhet i 33 ulike land i 5 verdensdeler. Som i Norge lå virksomheten i flere ledd i verdikjeden, i Europa var virksomheten først og fremst knyttet til markedsføring og salg. Pr 1. januar 2005 produserte Statoil olje i beskjedent volum i Kina og Angola. I tillegg var selskapet operatør i leteområder flere land og partner i andre områder for leting og undersøkelser. Det er uklart hvor store sikre reserver for produksjon av olje og gass som Statoil hadde kontroll over i utlandet.

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

• En uautorisert HMS-rapport om Statoils aktiviteter i utlandet
• Norwatch: Eva Joly intervjues av Pia A. Gaarder om Moderne kolonialisme
• Aksjeinformasjon om Statoil (fra Børs24)
• Aftenposten:Den dyre veien til børsen
• Statoilkonsernets offisielle nettsted
• DN: Statoil punger ut i korrupsjonssak