Sloboda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sloboda var en type bosetninger i historien til Russland, Hviterussland og Ukraina. Navnet er avledet fra det tidlige slaviske ordet for «frihet» og kan løselig oversettes som «fri bosetning». Statusen til «sloboda» varierte over tid og etter territorium. Opprinnelig var bosetterne i en sloboda av forskjellige årsaker fritatt for diverse skatter og avgifter, derav navnet. Mange slobodaer ble bosatt i nylig koloniserte land, spesielt av kosakker, hvor skattefrihet var et incentiv for kolonisering. Enkelte slobodaer lå i byer.

På første halvdel av 1700-tallet ble dette privilegiet avskaffet, og slobodaer ble vanlige landsbyer, shtetler, bymessige bosetninger og forsteder.

Uttrykket er bevart i navnene til diverse bosetninger og bykvartaler. Noen bosetninger ble bare kalt «Sloboda» eller «Slobodka» (diminutiv form), og på ukrainsk «Slabodka» eller «Slobidka».

Lignende bosetninger fantes også i Vallakia og Moldavia, under navnet slobozie/slobozia.