Slaget ved Karthago (149 f.Kr.)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Karthago | |
| Konflikt: Den tredje punerkrig | |
 |
|
| Karthagos beliggenhet | |
|---|---|
| Koordinater: | {{{koordinater}}} |
| Dato: | 149 - 146 f.Kr. |
| Sted: | Karthago, dagens Tunisia |
| Resultat: | Seier til Roma, og byen jevnet med jorden |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| Den romerske republikk | Karthago |
| Kommandanter | |
| Scipio Aemilianus | ukjent |
| Styrke | |
| 40 000 | 90 000 |
| Tap | |
| 17 000 | 62 000 og resten av befolkningen solgt som slavet |
| {{{notater}}}
|
|
| Punerkrigene |
|---|
| Første - Leiesoldatkrigen - Andre - Tredje |
Slaget ved Karthago, Beleiringen av Karthago, var hovedsammenstøtet mellom Roma og Karthago under den tredje punerkrig. Det var en beleiring som startet i tiden rundt 149/147 f.Kr., og endte våren 146 f.Kr. med total utslettelse av det gamle handelsimperiet og byen Karthago.
Etter at den romerske armeen, under Manilius landet i Afrika i 149, overga Karthago seg og ga romerne alle våpnene og gislene de hadde forlangt. Men romerne ga seg ikke med det, de forlangte også at byen skulle jevnes med jorden og flyttes 16 km lenger inn i landet. Et ydmykende krav som karthagenerne nektet å gå med på. Dette kom merkelig nok som et sjokk på romerne, som trodde at Karthago ville føye seg etter.
Karthagenerne bemannet bymurene og utfordret romerne, en situasjon som varte i mer enn to år, mest på grunn av dårlig militærledelse hos sistnevnte. Til slutt valgte romerne den unge, men populære Scipio Aemilianus som konsul. En spesiell lov ble ført gjennom for å heve aldersbestemmelsene. Scipio gjennopprettet disiplinen, slo karthagenerne på slagmarken, og beleiret byen ved å bygde en innretning for å sperre av havnen.
Våren 146 f.Kr. brøt romerne seg gjennom bymurene. Etter en form for hus-til-hus-krigføring fikk de kontroll over byen. De 50 000 overlevende ble solgt som slaver. Det foreligger rykter om at romerne, etter å lagt byen i ruiner, saltet den omliggende jorden for å forsikre seg om at jorden for alltid skulle bli udyrkelig. Dette kan trolig være elementer som er puttet inn i legendene i ettertiden, for dette er ikke berettet i de originale kildene.
