Leiesoldatenes krig
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Leiesoldatenes krig | |
| Konflikt: | |
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Koordinater: | {{{koordinater}}} |
| Dato: | 240–238 f.Kr. |
| Sted: | Nord-Afrika, Kartago, Tunisia |
| Resultat: | Seier til Kartago |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| Kartago | Kartagos leiesoldathær fra første punerkrig |
| Kommandanter | |
| Hanno den store, Hamilcar Barca, Hannibal†* |
Spendius†, Mathos†**, Autaritus†, Naravas, Zarzas†. |
| Styrke | |
| Ukjent | usikkert, trolig mellom 90 og 100 000, 20 000 leisesoldater transportert fra Sicilia |
| Tap | |
| Ukjent | store tap. 50 000 skal ha blitt drept bare i Slaget i «Sagdalen» |
| *Ikke Hannibal Barca, men en general ved samme navn. **Antatt henrettet. Hans død er ikke nevnt i kildene, men det at han ble fanget og torturert er nevnt. |
|
| Punerkrigene |
|---|
| Første - Leiesoldatkrigen - Andre - Tredje |
Leiesoldatenes krig (c. 240–238 f.Kr.), også kalt den libyske krig, var en oppstand av leiesoldathærer som tidligere hadde vært ansatt hos Kartago, men som ved hjelp av Libya gjorde opprør mot det kartagiske herredømmet. Etter en lang og vanskelig krig klarte kartagerne å slå ned opprøret. Grunnen til at Kartago hadde såpass med problemer med opprørerne, var at mesteparten av den kartagenske hæren også besto av leiesoldater, noe som førte til at Kartago måtte lage en ny hær for og slå ned opprøret.
