Skarre-r

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Skarre-r er en uttalevariant av bokstaven r som er karakteristisk for dialekter på Sør- og Vestlandet. Skarre-r-en blir i fonetikken kalt en dorso-uvular vibrant. Lyden blir laget ved at drøvelen (uvula) vibrerer mot den bakerste delen av ganen (dorsum). Fonetisk hører lyden til approksimantene.

Skarring kom til Norge på 1800-tallet. I dag er det omtrent en åttendedel av Norges befolkning som skarer. I 2005 gikk skarregrensa på Sørøstlandet på Songe mellom Risør og Tvedestrand,

[rediger] Historikk

Skarringen er relativt ny i norsk sammenheng. Mange forskere regner med at lyden dukket opp i byer som Bergen og Kristiansand på 1800-tallet, etter påvirkning fra dansk uttale. Skarringen kom opprinnelig fra Paris, der den opptod en gang på 1600-tallet. Den spredte seg til tyske byer og siden videre til blant annet København omkring 1780].

Skarre-r-en er på rask frammarsj på Vestlandet, og den tradisjonelle rulle-r-en er på vikende front. En sannsynlig årsak til dette er at skarre-r-en er lettere å uttale for småbarn enn en rulle-r.^{[trenger referanse]} Men så lenge folkene på øslandet har retrofleks så vil det ta lengre tid for skarre-r-en å ta over dette området, derfor kan man si at retrofleks er som en slags vaksine mot skarre-r.^{[trenger referanse]}

Andre språk der skarre-r forekommer er svensk, dansk, tysk, nederlandsk, fransk, portugisisk, italiensk og hebraisk.

Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.