Sjøhester
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Sjøhester | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Hippocampus |
| Norsk(e) navn: | sjøhester |
| Hører til: | nålefiskfamilien, nålefisker, strålefinnede fisker |
| Antall arter: | 56 |
| Utbredelse: | tropiske og varmt tempererte hav over hele verden |
| Habitat: | Marin |
| Arter: | |
Sjøhester er en gruppe fisker i nålefiskfamilien. Det er omkring 56 arter som klassifiseres i slekten med det vitenskapelige navnet Hippocampus. Sjøhesten spiser Ampipod det er rekelignede dyr.
Sjøhestene svømmer oppreist. De har en lang og tynn snute og en bitteliten munn. De har en hale som holdes krøllet sammen.
I europeiske farvann finnes artene Hippocampus guttulatus (= H. ramulosus) og Hippocampus hippocampus. De lever i Middelhavet, og i Atlanterhavet nord til De britiske øyer. H. hippocampus finnes også i Vadehavet utenfor kysten av Nederland.
[rediger] Sjøhest som symbol
Sjøhest er et navn på et fabelvesen benyttet i myter og bildende kunst som en allegorisk og grafisk figur. Betegnelsen havhest er også brukt på denne figuren.
Fabelvesenet sjøhest er utformet med forpart av en hest og bakpart av en fiskehale. Forbena kan ha finner eller loffer, og fiskehalen kan være med en krøll eller kveil midt på.
Helt siden oldtiden er slike sjøhester kjent som symbol, utsmykning og kunstnerisk virkemiddel. Blant annet blir havguden Poseidon eller Neptun ofte avbildet i en båt trukket av en, to eller flere sjøhester. Sjøhester har også vært brukt i våpenskjold og andre emblemer.
Sjøhest i det norske slektsvåpen Vogt kan ses i relieff utenpå Fred Olsengården, Oslo, og malt på prekestolen i Tanum kirke, Bærum.
En sjøhest under en kongekrone er kjennetegn for det statlige, norske Oljedirektoratet.
