Senecaene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Senecaene er en irokesisk stamme med tradisjonelt hjemsted i det nordøstlige USA, fortrinnsvis i delstaten New York. Senecaene var blant de fem (senere seks) irokesiske indianerstammer som sammen utgjorde irokeserføderasjonen som ble dannet i 1142.
Senecaene var de vestligste i føderasjonen. De kalte seg selv Onodowohgah, «åskammens folk».
Katolsk- og franskorienterte deler av senecaene brøt etterhvert ut, trakk vestover og inn i den nåværende delstaten Ohio, og ble, sammen med andre stammegrupper, kjent under navnet mingoer, skjønt dem med sterkest seneca-identitet gjerne ble kalt ohiosenecaer.
Omlag 10.000 senecaer bor nå (2008) i USA eller Canada, de fleste på indianerreservater vest i delstaten New York. Andre bor i Oklahoma eller i nærheten av Brantford i Ontario.
