Søvnapné

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

**Søvnapné**
*Klassifikasjoner og eksterne ressurser*
ICD-10 kode:	47.3
ICD-9 kode:	327.23
DiseasesDB	9135

Søvnapné er et syndrom der pasienten har apné (åndedrettsstopp) eller hypopné (åndedrettsreduksjon) på 10 sekunder eller mer minst 10 ganger i timen i gjennomsnitt under søvn – enten på grunn av obstruksjon (blokkering) av øvre luftveier (obstruktiv søvnapné), på grunn av nevrologiske faktorer (sentral søvnapné) eller på grunn av en blanding av disse to typene (blandet søvnapné).

Ifølge Lindback er disse de klart hyppigst forekommende søvnsykdommer; ca. 1,5% av menn i alderen 40-60 år er behandlingstrengende, noe færre kvinner og yngre.^[1]

I Norge beregnes at over 100 000 personer lider av dette, og syndromet kan forårsake alvorlige konsekvenser som hjerte- og karsykdommer eller diabetes. Kunnskapen om syndromet er mangelfull, noe som kan medføre at pasienter ikke får stilt riktig diagnose. Hjerte- og karsykdommer som rammer personer med søvnapné er en av de vanligste dødsårsakene i Norge.

Disse episodene, som kalles apner ("uten pust") varer hver for seg lenge nok til at en eller flere innpustinger mistes og forekommer gjentatte ganger gjennom hele søvnforløpet. Standarddefinisjon er minimum 10 sekunders intervaller mellom hver innpusting med enten nevrologisk utslag (3-sekunder eller større shift i EEG frequens, målt på C3, C4, O1, eller O2), eller surstoff reduksjon i blodet på 3-4 % eller mer, eller begge deler. Søvnapné er diagnostisert ved polysomnografi, en søvntest over natten som resulterer i et polysomnogram.

Klinisk signifikante nivå for søvnapné er definert som 5 hendelser eller mer av den ene eller den andre typen per time av søvntid (fra polysomnogrammet). Det er to distinkte former for søvnapné: Sentral og Obstruktiv. Pusting er avbrutt ved manglende anstrengelse i sentral søvnapné, pga mangelfull stimulans til pustemekanismene. I obstruktiv søvnapné er pusting avbrutt ved fysisk blokkering av luftstrømmen uten anstrengelse pga trange forhold i ganebuer, drøvel (uvula), mandler (tonsiller) og svelg. I blandet søvnapné er det en overgang mellom sentral til obstruktiv under selve hendelsene.

Uansett type er individer med søvnapné sjelden klar over at de har vanskeligheter med å puste, selv ved oppvåkning. Søvnapné er betegnet som et problem av andre som observerer individet under episodene eller blir mistenksomme på grunn av effektene på kroppen (sequelae). Symptomer kan være tilstede i årevis og til og med tiår uten identifikasjon, mens en person med sykdommen blir vant med betydelig søvnighet og tretthet på dagtid.

Søvnapnè symptomer: Alltid trett, spesielt om morgenen trett og lite opplagt på dagtid pga dårlig søvnkvalitet, urolig søvn, men dette vil personen ikke merke selv, den urolige søvnen skyldes pustestopp om natten, kraftig snorking (sover med åpen munn, noe som kan gi høy munn tørrhet). Dette kan igjen føre til panikkartet bråvåkning med kvelningsfornemmelser og pustebesvær, angst. Over tid kan dette føre til dårligere prestasjon på jobb. Å sovne bak rattet er ikke uvanlig for personer med søvnapnè, noe som kan føre til trafikkulykker. Vekt økningen er annen bivirkning, fordi pasienten er så trett og uopplagt at vedkommende ikke orker mye, nedsatt forbrenning. Over tid kan søvnapnè føre til: problemer med høyt blodtrykk, hjerteproblemer, økt hjertedødelighet eller slag.

For å hjelpe de som har søvnapnè kan det anbefales å bruke en CPAP-maskin (Continuous Positive Airway Pressure). Denne maskinen ”blåser” luft inn i nesa på brukeren, noe som fører til færre pustestopp pr. time.

[rediger] Se også

Narkolepsi

[rediger] Referanser

^ Lindback, T. (10. mai 2001(2001-05-10 )). Plansjer fra Lindbacks foredrag. Besøkt 13. november 2007(2007-11-13 ).

Maninder Kalra, and Ranajit Chakraborty. (2007). Genetic susceptibility to obstructive sleep apnea in the obese child. Sleep Medicine, Volume 8, Issue 2 , March 2007, Pages 169-175. PMID: 17275401[1].
American Academy of Sleep Medicine Task Force (1999). «Sleep-related breathing disorders in adults: recommendations for syndrome definition and measurement techniques in clinical research.». Sleep 22 (5): 667-89. PMID 10450601.

Bell, R. B., & Turvey, T. A. (2001). Skeletal advancement for the treatment of obstructive sleep apnea in children. Cleft Palate-Craniofacial Journal, 38(2), 147-54.
Caples S, Gami A, Somers V (2005). «Obstructive sleep apnea.». Ann Intern Med 142 (3): 187-97. PMID 15684207.

Cohen, M. M. J., & Kreiborg, S. (1992). Upper and lower airway compromise in the Apert syndrome. American Journal of Medical Genetics, 44, 90-93.
de Miguel-Díez J, Villa-Asensi J, Alvarez-Sala J (2003). «Prevalence of sleep-disordered breathing in children with Down syndrome: polygraphic findings in 108 children.» (PDF). Sleep 26 (8): 1006-9. PMID 14746382.

Mathur R, Douglas N (1994). «Relation between sudden infant death syndrome and adult sleep apnoea/hypopnoea syndrome.». Lancet 344 (8925): 819-20. PMID 7916096.

Mortimore I, Douglas N (1997). «Palatal muscle EMG response to negative pressure in awake sleep apneic and control subjects.». Am J Respir Crit Care Med 156 (3 Pt 1): 867-73. PMID 9310006.

Perkins, J. A., Sie, K. C. Y., Milczuk, H., & Richardson, M. A. (1997). Airway management in children with craniofacial anomalies. Cleft Palate-Craniofacial Journal, 34(2), 135-40.
Sculerati N. Gottlieb MD. Zimbler MS. Chibbaro PD. McCarthy JG. Airway management in children with major craniofacial anomalies. [Journal Article] Laryngoscope. 108(12):1806-12, 1998 December
Shepard, J. W., & Thawley, S. E. (1990). Localization of upper airway collapse during sleep in patients with obstructive sleep apnea. American Review of Respiratory Disorders, 141, 1350-55.
Sher, A. (1990). Obstructive sleep apnea syndrome: a complex disorder of the upper airway. Otolaryngologic Clinics of North America, 24, 600.
Shott S, Amin R, Chini B, Heubi C, Hotze S, Akers R (2006). «Obstructive sleep apnea: Should all children with Down syndrome be tested?». Arch Otolaryngol Head Neck Surg 132 (4): 432-6. PMID 16618913.

Shouldice RB, O'Brien LM, O'Brien C, de Chazal P, Gozal D, Heneghan C (2004). «Detection of obstructive sleep apnea in pediatric subjects using surface lead electrocardiogram features». Sleep 27 (4): 784-92. PMID 15283015.

Slovis B. & Brigham K. (2001). “Disordered Breathing”, ed Andreoli T. E.: Cecil Essentials of Medicine. Philadelphia: W.B. Saunders, pp210-211.
Strollo P, Rogers R (1996). «Obstructive sleep apnea.». N Engl J Med 334 (2): 99-104. PMID 8531966.

Sullivan C, Issa F, Berthon-Jones M, Eves L (1981). «Reversal of obstructive sleep apnoea by continuous positive airway pressure applied through the nares.». Lancet 1 (8225): 862-5. PMID 6112294.

[rediger] Eksterne lenker

Denne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.