Rosenkrans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En rosenkrans er et perlekjede, som fungerer som tellekjede for rosenkransbønnen, også selv kalt rosenkransen. Rosenkransbønnen er en av de viktigste tradisjonelle romersk-katolske bønner, men bruken av bønnen har, i likhet med andre tradisjonelle praksiser, blitt mindre etter annet vatikankonsil. Den fikk dog et betydelig oppsving under pave Johannes Paul II, som utropte året mellom oktober 2002 og oktober 2003 til Rosenkransens år, og som la til fem nye mysterier i det apostoliske brevet Rosarium Virginis Mariae.

Kransen består av fem ganger ti perler (hver gruppe kalles en dekade) og en perle mellom hver dekade i selve kransen samt 5 perler (1 + 3 + 1) som henger ned fra kransen. Strengen som henger ned er normalt festet i en medaljong, hvor det gjerne er bilde av Jomfru Maria. Nederst henger et krusifiks. Mellomperlene og de to enkeltstående på strengen kalles gjerne «store perler», selv om de på mange kranser er av samme størrelse som resten.

[rediger] Rosenkransbønnen

Bønnen består av:

Korsets tegn
Ved krusifikset: Den apostoliske trosbekjennelse
Ved hver av de store perlene: Fader vår
Ved hver av de små perlene: Hill deg, Maria
Etter hver dekade, før Fader vår: Ære være

I tillegg er det vanlig at man mediterer over mysterier knyttet til Jomfru Marias og Jesu liv hentet fra Det nye testamente. Det finnes tre tradisjonelle sett á fem mysterier, og i tillegg «Lysets mysterier» som Johannes Paul II innførte. De forskjellige settene brukes på forskjellige dager. Tradisjonelt sett skulle De gledesrike mysteriene mediteres over på mandager og torsdager, De lidelsesfulle mysteriene på tirsdager og fredag, De Herlighetsfulle på onsdager, lørdager og søndager, men etter at Lysets mysterier trådde i kraft i 2002 mediteres disse over på torsdager, og på lørdager mediterer man over De gledesrike i stedet for De herlighetsfulle. Hvert mysterium har sine egne deler av evangeliene (se under), og hvert mysterium skal mediteres over én dekade (ti små perler). Opprinnelig var dette en tidsenhet, for at man skulle bruke lang nok tid på å meditere. I meditasjonen skal man reflektere over disse mysteriene og hvordan de kan veilede en gjennom livets gleder, fristelser og sorger.

[rediger] De glederike mysterier

Unnfangelsen (Lukas 1:26-28)
Besøket hos Elisabeth (Lukas 1:39:45)
Kristi fødsel (Lukas 2:1-20)
Presentasjonen i tempelet (Lukas 2:22-38)
Kristus gjenfinnes i tempelet (Lukas 2:41-52)

[rediger] De lidelsesfulle mysterier

Kristi dødsangst i Getsemane (Matteus 26:36-46)
Kristus blir hudstrøket (Markus 15:1-16)
Kristus blir tornekronet (27:27-31)
Kristus bærer korset (Markus 15:20-22)
Kristus blir korsfestet (Lukas 23:33-46)

[rediger] De herlighetsfulle mysterier

Kristus står opp fra de døde (Matteus 28:1-10)
Kristus stiger opp til Himmelen (Lukas 24:44-53)
Kristus sender Den hellige ånd (Johannes 14:15-21)
Marias opptagelse i Himmelen (se: Den Katolske Katiksme §966)
Marias kroning som Himmeldronningen (se: Den Katolske Katekisme §966 [1])

[rediger] Lysets mysterier

Kristus døpes i Jordan
Kristus forvandler vann til vin
Kristus forkynner Guds rike
Jesu forklarelse på Tabor (Luk 9,35). Paven kaller dette mysteriet for mysteriet par excellance.
Innstiftelsen av nattverden