Rüdiger von Wechmar
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rüdiger friherre von Wechmar (født 15. november 1923 i Berlin, død 17. oktober 2007 i München) var en tysk diplomat, journalist og liberal politiker. Han var tysk FN-ambassadør på 1970-tallet, og var i den 35. ordinære sesjon og den 8. nødsesjon (1980-1981) president for FNs generalforsamling.
Wechmar var sønn av offiseren og journalisten Irnfried von Wechmar. Han meldte seg 17 gammel frivillig til den tyske hæren, i 1941, og kjempet to år i Afrikakorpset under Erwin Rommel, før han ble tatt som krigsfange av amerikanerne. Under krigsfangenskapet studerte han journalistikk i USA. Etter krigens slutt begynte han å arbeide som journalist, før han i 1958 trådte inn i utenrikstjenesten. Han var stasjonert ved den tyske ambassaden i Washington og ved generalkonsulatet i New York.
I 1963 ble han utenrikskorrespondent for tysk fjernsyn i Øst-Europa, men gikk inn igjen i diplomatiet i 1968. Året etter ble han utnevnt til statssekretær og regjeringstalsmann. I 1974 ble han FN-ambassadør. Han representerte dessuten Tyskland i sikkerhetsrådet i 1977 og 1978, to måneder som sikkerhetsrådets president. Fra 1980 til 1981 (to sesjoner) var han president for FNs generalforsamling.
Han var tysk ambassadør i London fra 1985 til 1989. Fra 1989 til 1994 var han medlem av det europeiske parlamentet for FDP.
Rüdiger von Wechmar var gift to ganger og hadde tre barn.
[rediger] Publikasjoner
- Rüdiger Wechmar: Akteur in der Loge. Siedler Verlag, München Februar 2000, ISBN 3886806928 (originaltittel: Erinnerungen eines Diplomaten).
| Forgjenger: Salim A. Salim |
President for FNs generalforsamling |
Etterfølger: Ismat T. Kittani |
