Rådhusgata

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Basisdata
Rådhusgata

Rådhusgata fra Christiania Torv
Navn:	Rådhusgata (1–34)
GAB-gatenr:	16115
Strøk:	Kvadraturen
Bydel:	Sentrum
Kommune:	Oslo
Kommunenr:	0301

Navnebakgrunn:	Oslo Rådhus
Tilstøtende:	E18/Bispegata, Fred Olsens gate, Skippergata, Dronningens gate, Kirkegata, Kongens gate, Nedre Slottsgate, Øvre Slottsgate, Christiania Torv, Akersgata, Nedre Vollgate, Øvre Vollgate, Rosenkrantz' gate, Tordenskiolds gate, Fridtjof Nansens plass
Røslyngveien Rådhusgata Rådhusplassen

Rådhusgata (1-29, 2-34^[1]) er en gate i Oslo som strekker seg fra E18 ved Bjørvika til Rådhuset. Gaten er en av langgatene i Christianias opprinnelige byplan. Den het opprinnelig Raadhusstræde og skar byens første torg i krysset med Øvre Slottsgate. Ved torget lå Hellig Trefoldigheds kirke og byens første rådhus.

Da Christiania ble anlagt, endte gaten mot øst i Dronningens gate, som da var den ytterste gaten mot havnen i Bjørvika. I vest endte den i Øvre Vollgate, den ytterste gaten mot byvollen og skrenten ned mot Pipervika. Strekningen vestover fra torget hadde opprinnelig tett bybebyggelse også på sørsiden, men etter bybrannen i 1686 ble det av militære hensyn forbudt å gjenreise de brente gårdene på denne siden. Til tross for at den ikke var uopprettelig skadet, ble Hellig Trefoldigheds kirke også revet, og først ti år senere fikk byen sin nye menighetskirke utenfor byvollen, Vår Frelsers kirke, innviet i 1697. Sletten Kontraskjæret mellom Rådhusgata og Akershus festning ble liggende stort sett ubebygget og brukt til militære formål. På den gamle kirketomten ved torget ble det 200 år senere igjen reist en kirke, Johanneskirken. Den var tegnet av arkitekt og stadskonduktør Georg Andreas Bull og sto ferdig i 1878, men ble stengt på grunn av skader under jordskjelvet i 1904 og endelig revet i 1928.

I 1880-81 ble mangelen på veiforbindelser vestover fra byen avhjulpet ved å sprenge en parallell trasé med Rådhusgaten ned gjennom Kontraskjæret fra torget til Rosenkrantz' gate ved foten av skrenten mot Pipervika. På begge sider av dette nye gateløpet ble det bygget forstøtningsmurer av naturstein. Muren på sørsiden ble fjernet i 1960-årene, og den naturlige sletten ble delvis omgjort til en slak skråning ned mot Rådhusgaten. De naturgitte forutsetningene for Akershus festning og byanlegget er dermed blitt mindre tydelige.

På nordsiden av Rådhusgatens utvidelse er forstøtningsmuren i behold. Muren avgrenser den eldste gatetraseen fra 1600-tallet, som ligger intakt på en «hylle» mot den parallelle gjennomfartsåren og definerer det opprinnelige terrengnivået.

I Rådhusgata ligger flere kjente bygninger; noen av dem blant byens eldste:

nr. 4 fra 1720
nr. 6 fra 1708
Garmanngården (nr.7) fra 1647 (rådhus fra 1734)
nr. 10-14 fra 1629-1655
Stattholdergården (nr.11) fra 1640
Rådmannsgården (nr. 19) fra 1626 med den tilstøtende Anatomigården fra 1700-årene.

Flere av disse er freda. Av andre kjente bygninger kan nevnes Norges rederiforbund (nr. 25), nr. 27 og «Borgen» (nr. 28).

Christianias Gamle rådhus fra 1641, som nå huser Teatermuseet, ligger ved Rådhusgata, men har adressen Christiania Torv 1.

Inntil åpningen av Festningstunnelen var Rådhusgata en hovedferdselsåre øst-vest i Oslo, og sterkt trafikkbelastet. E18 fulgte da Rådhusgata vestover, mens østgående løp var via Akershusstranda.