Querétaro (delstat)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Querétaro

Querétaro de Arteaga (utt: Kerétarå) er en av Mexicos 31 delstater. Navnet er avledet av purépecha-ordet Queréndaro, som enten betyr "stedet der det spilles ball" eller "stedet med store steiner". I vanlig tale blir både delstaten og hovedstaden i delstaten kalt Querétaro. Staten grenser i nordøst til San Luis Potosí, i øst til Hidalgo, i sør til México og Michoacán og i vest til Guanajuato

Utstrekningen på 11 499 km2 tilsvarer Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold til sammen. Innbyggertallet ligger på ca. 1,4 millioner mennesker, derav ca. 850 000 i hovedstaden Santiago de Querétaro.

[rediger] Geografi

Querétaro de Arteaga er en liten delstat, men ligger i det fruktbare området El Bajío. Hovedstaden Santiago de Querétaro ligger på ca. 1800 meters høyde, mens den høyeste toppen, Cerro el Zamorano, når opp til 3 360m.

[rediger] Økonomi

Økonomien er basert på industri, først og fremst automobilindustri og næringsmiddelindustri. Det meste av industrien befinner seg i Santiago de Querétaro, San Juan del Río, Pedro Escobedo og El Marqués. I tillegg er turisme, gruvedrift (opaler, kvikksølv, sink og bly) og jordbruk av betydning. I 2004 åpnet en ny flyplass i Querétaro, som man regner med vil ha stor betydning framover.

Quéretaro har det tredje høyeste bruttonasjonalproduktet per innbygger etter Mexico by og Nuevo León. Innbyggerne i Querétaro mener at livskvaliteten i delstaten blant de beste i landet på grunn av god økonomi, lav arbeidsledighet og lav kriminalitet. Levekostnadene regnes likevel som relativt høye i delstaten.

[rediger] Historie

I San Juan del Río er det funnet prekolombianske ruiner, blant annet rester av en pyramide, som ikke er blitt utgravd ennå. I århundrene før den spanske erobringen var Querétaro befolket av otomí-folket, som fremdeles bor her og i Hidalgo. De ble fra 1400-tallet underlagt azteker-riket.

De første koloniseringsforsøkene skjedde fra ca. 1530, noen historikere nevner året 1532 som grunnleggelsen av det spanske Querétaro. Fransiskanermunker brukte Querétaro som base for hele sin misjonsvirksomhet nordover i Mexico og inn i sørvestre USA.

Quéretaro spilte også en viktig rolle i den meksikanske uavhengighetsbevegelsen. Det kreolske (=meksikanskfødte hvite) borgerskapet hadde sett seg lei på det spanske vanstyret og de privilegerte peninsulares', spanskfødtes, dominans. I hemmelighet samlet de seg i hjemmet til Doña Josefa Ortiz, kalt La Corregidora). Da konspirasjonen ble oppdaget, fikk hun husarrest, men klarte å advare sine medkonspiratører om faren. En av dem Miguel Hidalgo, utløste så uavhengighetsbevegelsen i Dolores Hidalgo (Delstaten Guanajuato). I 1848 ble Guadalupe Hidalgo-traktaten inngått mellom USA og Mexico, i hvem Mexico avsto California, Nevada, Utah, Arizona, New Mexico, Oregon og deler av Colorado til USA.

I 1867 ble keiser Maximilian arrestert og henrettet av de meksikanske frigjøringsstyrkene etter en 100 dager lang beleiring av byen. I 1917 ble den meksikanske grunnloven som fremdeles gjelder, skrevet i Querétaro. Det nasjonale revolusjonspartiet, nå det Institusjonelle Revolusjonspartiet (PRI), som hadde makten fram til 2000, ble grunnlagt i Querétaro i 1929.