Pyongyangs undergrunnsbane
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Pyongyangs undergrunnsbane | |
 |
|
| Kaeson stasjon | |
| Basisdata | |
|---|---|
| Type: | Undergrunnsbane |
| Lokalisering: | Pyongyang by |
| Åpnet: | 1973 |
| Drift | |
| Eier og operatør: | Pyongyang by |
| Sporlengde: | 17,5 km |
| Antall ruter: | 2 |
| Antall stasjoner: | 17 |
| Passasjerer: | na |
| Pyongyangs undergrunnsbane | |
|---|---|
| Chosŏn'gŭl: | 평양 지하철 |
| Hanja: | 平壤地下鐵 |
| Revidert romanisering: | Pyeongyang Jihajeol |
| McCune-Reischauer: | P'yŏngyang Chihach'ŏl |
Pyongyangs undergrunnsbane er en undergrunnsbane i Pyongyang, Nord-Korea. Konstruksjonsarbeidet startet i 1968 i regi av den koreanske folkearméen med sovjetisk og kinesisk hjelp. En alvorlig ulykke rammet arbeidet da en forsøkte å bygge en tunnel under Taedongelva ved Ponghwa stasjon i 1971. Linja ble så lagt om til Puhung stasjon vestover. Noen kilder sier at så mange som 100 arbeidere omkom da tunnelen ble oversvømmet. Denne delen av anlegget ble aldri fullført, slik at undergrunnsbanen i dag bare ligger nord og vest for elva. Det meste av arbeidet ble i stor grad utført ved hjep av manuell arbeidskraft, deriblant mange fanger. Detaljer om konstruksjonen anses som statshemmeligheter.
Det var Kim Jong-il som tok initiativ til prosjektet etter et besøk i Beijing i 1966 der han overvar utbyggingen av byens undergrunnssystem.
Pyongyangs undergrunnsbane er verdens dypeste med et gjennomsnitt på 110 meter under bakken. [1] Under enkelte høyder er banen 150 meter under bakken. Stasjonene ligger fra 22 til 100 meter under bakken, der Puhung stasjon er den dypeste.
Undergrunnsbanen er samtidig en av verdens billigste, billetten koster 20 won eller vel 80 øre.
Selv om ingen offisielle data finnes er klart at den offentlige transporten er viktig for byen Pyongyang. Byen har vel 2 millioner innbyggere, det dobbelte av hva byen hadde da undergrunnsbanen ble åpnet (650.000 i 1973). Uten privatbiler er trolleybussene, trikkene og undergrunnsbanen de eneste tilgjengelige transportmidlene for byens befolkning.
Innhold |
[rediger] Linjer
Undergrunnsbanen består av to linjer:
- Linje 1: Ch'ŏllima. Går fra Puhung stasjon i sør til Pulgunbyol stasjon i nord. Navn er gitt etter en rask hest fra kinesisk mytologi. Lengden er 12 km. Konstruksjonen startet i 1968 og linja som da var 7,5 km lang og hadde seks stasjoner åpnet 6. september 1973, mens den offisielle åpningen skjedde 18. september. Linja ble senere utvidet fra Ponghwa til Puhung, en strekning som ble åpnet 10. april 1987.
Den delen av linja som går fra Ponghwa til Puhung er også kjent som Mangyongdae-linja fordi ikke fortsetter sørover som først planlagt, men gjør en sving vestover nord for Taedongelva i retning av Mangyongdae, som er det offisielle fødestedet til den avdøde nordkoreanske presidenten Kim Il-sung.
- Linje 2: Hyŏksin. Går fra Kwangbok stasjon i sørvest til Rakwon stasjon i nordøst. Lengden er 10 km og linja åpnet i 9. oktober 1975 mellom Hyoksin og Rakwon, og ble utvidet mellom Hwanuggumbol - Kwongbok 9. september og Hyokshin - Hwanuggumbol 6. oktober 1978. Noen kilder sier at de opprinnelige endestasjonene var Kwangmyong og Hwanggumbol, og at linja ble utvidet i begge ender til Rakwon og Kwangbok i 1985.
De to linjene møtes ved Jonu stasjon/Jonsung stasjon. Ved flere av stasjonene er det tilslutningsmulighet til trikk og trolleybuss.
De 17 stasjonene er ikke gitt navn etter hvor de ligger, men etter tema knyttet til den nordkoreanske revolusjonen. Alle stasjonene ligger under bakken og banen er gitt samme utseende som i de fleste tidligere kommunistiske nasjonene, men særlig med Moskvas undergrunnsbane som forbilde. Begge systemene ligger svært dypt og det er store avstander mellom stasjonene, i gjennomsnitt 1,5 km. Stasjonene er rikt utsmykket med tema fra sosialistisk realisme.
Togdepotene ligger imidlertid over bakken, ett for hver linje, henholdsvis ved Kwangbok ved stasjonen i vest og ved Pulgunbyol i nord der Chollima-linja ender. Linjene følger i stor grad byens gatebilde, Rakwon og Pipa-gatene (Hyoksin) og Podunamu, Kaeson, Sungni og Yonggwang (Chollima).
Stasjonene er bygd for å kunne fungere som tilfluktsrom ved en krigssituasjon, og alle stasjonsområdene er derfor utstyrt med store ståldører, ofte både doble og tripple.
[rediger] Hemmelig undergrunnsbane
Flere kilder vil ha det til at undergrunnsanlegget ble konstruert i tilknytning til flere viktige militære installasjoner, og at det i likhet med den hemmelige undergrunnsbanen i Moskva, finnes en tilsvarende hemmelig militær bane for å bringe militære og politiskere rundt om og ut av byen til flyplassen Sunan nord for byen.
Ifølge dokumenter fra det kinesiske selskapet som leverte vogner til banen er det levert dobbelt så mange vogner som trengs selv om en regner med ekstra vogner til rushtiden og at det til en hver tid står vogner på verksted. Rapporter fra nordkoreanske avhoppere tyder på at det finnes en hemmelig undergrunnsbane fra Mansudae til flyplassen nord for byen.
[rediger] Stasjoner
Ch'ŏllima-linja består av 8 stasjoner. Fra nord til sør:
- Pulgunbyol stasjon (Røde stjerne) (붉은별역) - vogndepot
- Jonu stasjon (Kamerat) (전우역) - overgang til Hyŏksin-linja
- Kaeson stasjon (Triumferende retur) (개선역)
- Tongil stasjon (Gjenforening) (통일역)
- Sungni stasjon (seier) (승리역)
- Ponghwa stasjon (Signallys) (봉화역)
- Yonggwang stasjon (Ære) (영광역) - sluttpunkt for utlendinger - overgang til Pyongyang jernbanestasjon
- Puhung stasjon (Rehabilitering) (부흥역) - startpunkt for utlendinger
Hyŏksin-linja består av 9 stasjoner. Fra øst til vest:
- Rakwon stasjon (paradis) (락원역)
- Kwangmyong stasjon (Skarpt lys) (광명역) - stengt, trolig på grunn av nærheten til Kim Il-sung mausoleet
- Samhung stasjon (Tre utviklinger)* (삼흥역)
- Jonsung stasjon (Triumf) (전승역) - mulighet for overgang til Ch'ŏllima-linja
- Hyoksin stasjon (Renovasjon) (혁신역)
- Konsol stasjon (Konstruksjon) (건설역)
- Hwanggumbol stasjon (Gyldne åkre) (황금벌역)
- Konguk stasjon (Statens grunnlegging) (건국역) - overgang til trikk
- Kwangbok stasjon (Gjenreising) (광복역) - vogndepot
[rediger] Drift
Undergrunnsbanen er ment å gå med få minutters intervaller i perioden 05:30 til 23:30. Et minste intervall på 2 minutter kan driftes under rushtiden. På grunn av den usikre energitilførselen er det uklart hvor ofte banen i virkeligheten går. Trolig er det snakk om to avganger hvert kvarter, men enkelte kilder mener at banen bare går i rushtiden. Andre kilder mener banen bare går når den blir vist fram til utenlandske gjester, turister og reportere. Utlendinger får bare kjøre mellom to stasjoner.
[rediger] Vogner
Da banen ble tatt i bruk på 1970-tallet ble det benyttet nye vogner. Nord-Korea hevder at vognene er bygd i Nord-Korea, men formasjonene av fire vogner, også kjent som DK4, ble bygd i Kina av Changchun Car Company i 1972. I 1998 ble noen av disse vognene solgt til Beijings undergrunnsbane som ble bebyttet i formasjoner av tre vogner på linje 13.
Siden 1998 har banen benyttet to typer tyske vogner fra Berlins undergrunnsbane:
- GI («Gisela»), fra Øst-Berlin, bygd mellom 1978 og 1982. Det er ikke kjent om disse vognene fremdeles er i drift.
- D («Dora»), fra Vest-Berlin, bygd mellom 1957 og 1965.
Togene fikk en ny farge i rødt og krem i Pyongyang. All reklame ble fjernet og vognene ble påmontert portretter av landets ledere, Kim Il-sung og Kim Jong-il.
Utlendinger kan bare besøke undergrunnsbanen sammen med guider på planlagte turer. Men en besøkende BBC-reporter som var på besøk sammen med USAs utenriksminister Madeleine Albright i 2000 fikk vandre rundt uten guider og observerte «gamle østtyske tog komplett med original tysk grafitti.»[2] Nyere bilder fra undergrunnsbanen viser at vogntype D fremdeles er i drift.[3]
[rediger] Fremtidige utvidelser
Om en linje i retning Mangyongdae noen gang blir bygd, blir dette trolig som en forlengelse av Hyoksin-linja lenger nord. En mulig rute er allerede trafikkert av trikk. Men kanskje det viktigste argumentet for å utvide denne linja er å knytte landets overvåkingssenter for atomvåpenangrep som også ligger i Mangyongdae med flere andre militære sentre ved hjelp av undergrunnsbanen. En utvidelse var planlagt ferdigstilt i år 2000, men er utsatt.
Mulige planer for utvidelse av undergrunnsbanen er en tredje nord-sørlinje som krysser Taedongelva over en bru, som vil etablere et undergrunnssystem i sovjetisk stil, der tre linjer møtes i et triangel i bykjernen.
[rediger] Referanser
- ^ 平壤的表情：你不知道的朝鲜 (Chinese). Netease (31. juli 2007). Besøkt 24. mai, 2008.
- ^ Lister, Richard (8. oktober 2000). «Life in Pyongyang» (English). BBC News. Besøkt 24. mai 2008.
- ^ "Metro News" (English). pyongyangmetro.com (2006). Besøkt 24. mai 2008.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Pyongyang Metro – bilder, video eller lyd |
