Protestantisk etikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den protestantiske etikk er et uttrykk formulert av den tyske sosiologen Max Weber. Han skrev dette i verket «Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd» som en forklaring på hvorfor Vest-Europa hadde hatt en så enorm vekst økonomisk i forhold til resten av Europa og også resten av verden. Han mente å kunne forklare dette med «den protestantiske etikk» i protestantismen og dens grener, blant dem snakker han mye om kalvinisme.
Kalvinistene levde i troen om at kun noen ytterst få kunne oppnå frelse og i stedet for å dukke under av denne tragiske spådommen utviklet de seg til å bli meget flittige arbeidere og dyrket alt godt og var gode mot hverandre. Å bare gjøre godt, ikke sløse og være en god arbeider, var deres måte å vise hverandre at man hadde oppnådd frelse på.
At de var flittige gjorde ingenting annerledes, hvis de var plukket ut til å motta frelse, var dette predestinert. Han mente forøvrig at alle protestanter felles hadde denne etikken som gjorde dem til flittige arbeidere og at dette trigget den industrielle revolusjon og den enorme økonomiske veksten Vest-Europa opplevde i tiden før og etter boken ble publisert.
