Prinsen og korpiken
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Prinsen og korpiken Orig. The Prince and the Showgirl |
|
|---|---|
| Nasjonalitet |  USA |
| Språk | Engelsk |
| Regissør | Laurence Olivier |
| Produsent | Laurence Olivier |
| Manus | Terrence Rattigan |
| Medvirkende | Marilyn Monroe Laurence Olivier Sybil Thorndike Richard Wattis Jeremy Spenser Esmond Knight Aubrey Dexter Maxine Audley Jean Kent |
| Musikk | Richard Addinsell |
| Filmselskap | Warner Bros. |
| Utgitt | 13. juni 1957 |
| Filmformat | Jack Cardiff |
| Lengde | 115 min |
| IMDb-profil | |
| Medietilsynet | |
Prinsen og korpiken (engelsk: The Prince and the Showgirl) er en amerikansk romantisk komedie fra 1957 regissert av Laurence Olivier og produsert av Laurence Olivier Productions (L.O.P.) og Marilyn Monroe Productions. I hovedrollene spiller Marilyn Monroe og Laurence Olivier. Terrence Rattigan baserte manuset på teaterstykket sitt The Sleeping Prince fra 1953.
Innhold |
[rediger] Handling
Handlingen foregår i London i juni 1911, like før kroningen av Georg V. Blant de som ankommer for å delta i festlighetene er den unge kongen av Carpathia (et fiktivt baltisk land), Nicholas, og regenten, hans far, prins Charles. Den britiske regjeringen er bekymret for urolighetene i Europa og ønsker å ha et godt forhold til Carpathia. De gir tjeneren Northbrook i oppgave å ta godt vare på prinsregenten mens han er i landet. Northbrook tar prinsregent Charles med seg på musikkforestillingen The Coconut Girl. Etter forestillingen introduseres han for alle de medvirkende og møter korjenten Elsie Marina som han blir betatt av og inviterer til ambassaden på middag.
Elsie ankommer ambassaden til det hun tror er en fest, men innser raskt at det bare er de to. Hun ønsker å gå, men blir overtalt av Northbrook til å bli. Gjennom middagen er prinsregenten uoppmerksom og hun blir sittende og spise og drikke for seg selv mens han snakker i telefonen. Da prinsregenten, som er vant til å få det som han vil, senere på kvelden prøver seg på henne blir han avvist av en småfull og fnisende Elsie. Hun mener at han er altfor lite romantisk. Dette gjør han svært irritert, men han endrer likevel taktikk og viser en mer følsom side. De ender opp med å kysse, men Elsie, som har drukket litt for mye, sovner. Hun blir plassert i et av ambassadens soverom der hun tilbringer natten.
Neste morgen da Elsie våkner innser hun at hun er forelsket i prinsregenten. Han derimot, viser seg fra en mye kjøligere side enn kvelden før. Det blir også klart for Elsie at far og sønn ikke har det beste forholdet. Hun overhører nemlig en samtale der kongen snakker - på tysk - med noen i telefonen om å kuppe makten. Hun lover å ikke fortelle noe. Ikke lenge etterpå møter hun også den tunghørte dronningmoren som inviterer henne med på Georg Vs kroning, i stedet for hennes overvektige tjenestepike som tar opp for mye plass i vognen. Etterpå blir Elsie invitert med på ball av kongen. Fast bestemt på å forbedre forholdet mellom far og sønn, overtaler hun kongen til å tegne opp en kontrakt der han gjør det klart hva han ønsker fra faren. Prinsregenten går med på å holde folkevalg dersom planene om kupp blir avlyst. Far og sønn blir også mer positivt innstilt ovenfor hverandre, og prinsregenten innser at han er forelsket i Elsie.
Neste morgen skal det kongelige følget reise tilbake til Carpathia og prinsregenten inviterer Elsie med seg. Hun forklarer han at hun har en kontrakt med teateret som hun ikke ønsker å bryte, og at han har forpliktelser ovenfor landet sitt frem til kongen blir myndig. De avtaler å møtes igjen om 18 måneder når begge er fri for sine forpliktelser.
[rediger] Bakgrunn og produksjon
Terrence Rattigan baserte manuset på teaterstykket sitt The Sleeping Prince. Teaterstykket hadde premiere på Londons West End i 1953 med Laurence Olivier og hans kone Vivien Leigh i hovedrollene.
Dette er den andre og siste filmen som Marilyn Monroes produksjonselskap, Marilyn Monroe Productions, var med på å produsere. Monroe ønsket opprinnelig at filmen skulle være en musikal, men ble overtalt av sin ektemann Arthur Miller til å droppe det.[1]
Innspillingen foregikk i England og var Monroes eneste film som ble spilt inn utenfor det amerikanske kontinentet.[1]
Laurence Olivier irriterte seg over Monroe som stadig møtte opp for sent på jobb, og den problemfylte innspillingen sies at være grunnen til at han ikke regisserte noen filmer igjen før i 1970.[1] Han roste likevel Monroes innsats som som skuespiller.[2]
[rediger] Rolleinnehavere
| Skuespiller | Rolle |
|---|---|
| Marilyn Monroe | Elsie Marina |
| Laurence Olivier | Prinsregent Charles |
| Sybil Thorndike | Dronningmoren |
| Richard Wattis | Northbrook |
| Jeremy Spenser | Kong Nicolas |
| Esmond Knight | Hoffman |
| Aubrey Dexter | Ambassadøren |
| Maxine Audley | Lady Sunningdale |
| Jean Kent | Masie Springfield |
[rediger] Mottakelse
The New York Times roste Olivier for at han hadde klart å få en god og morsom prestasjon ut av Monroe. De sukket imidlertid litt over at filmen ikke slo så veldig an hos publikum og andre kritikere, som - feilaktig ifølge avisen - avskrev Monroe som skuespillerinne.[3]
Underholdningsavisen Variety lot seg også imponere, og kalte filmen «en fin komedie». Oliviers rolletolkning ble spesielt trukket frem og beskrevet som helt feilfri. Monroe fikk også skryt for en rolle som de mente passet helt perfekt for hennes komiske talent.[4]
[rediger] Priser
[rediger] Vunnet
- David Di Donatello (Italiensk versjon av Oscar): Beste utenlandske skuespillerinne, Marilyn Monroe; 1958.
- Crystal Star Award (fransk versjon av Oscar): Beste utenlandske skuespillerinne, Marilyn Monroe; 1958.
- National Board of Review: Beste skuespillerinne i birolle, Sybil Thorndike; 1957
[rediger] Nominert
- BAFTA: Beste britiske film; Beste internasjonale film; Beste britiske skuespiller, Laurence Olivier; Beste utenlandske skuespillerinne, Marilyn Monroe; Beste manus, Terence Rattigan; 1958.
- Laurel Awards: Golden Laurel, Beste skuespillerinne i komedie, Marilyn Monroe; 1958
[rediger] Referanser
- ^ a b c Kuriosa om The Prince and the Showgirl på IMDB
- ^ Marilyn Monroe - Actress
- ^ «The Prince and the Showgirl (1957)», The New York Times.
- ^ «The Prince and the Showgirl», Variety, 1. januar 1957.
