Ambassade

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ambassade er et lands offisielle representasjon i en fremmed stat, vanligvis ledet av en ambassadør eller chargé d'affaires ad interim og lokalisert i vertslandets hovedstad. Ambassaden kan også være sideakkreditert fra en annen hovedstad. Det vil si at en ambassade er senderstatens representasjon i flere land. Ambassaden kan ha underliggende generalkonsulat, konsulat, visekonsulat eller andre spesielle representasjoner.

En utenriksstasjon med betegnelsen legasjon er ikke en ambassade, men ledes av en minister som har rang lavere enn ambassadør.

Innhold

1 Generell fakta
2 Historisk utvikling av ambassadebegrepet
3 Eksterne lenker
4 Lenker til Norske ambassader i utlandet

[rediger] Generell fakta

Alle ambassader ligger i et annet land en de representrer.

(Unntak: Italias ambassade i Roma)

Ambassadene er for å hjelpe mennesker fra det landet de representerer som er i landet ambassaden holder til.
Dersom man glemmer pass eller billett kan ambassaden hjelpe til.
Ambassadene kan også feire nasjonaldager dersom landet deres har nasjonaldag den dagen.
De som jobber på ambassaden kalles en/ei ambassadør.

[rediger] Historisk utvikling av ambassadebegrepet

Uttrykket ambassade har gjennomgått en utvikling. Før Wienerkongressen i 1815 betegnet ordet en sendeferd, ledet av en sendemann, og det dreide seg da om en tilreisende delegasjon som regel fra ett overhode til et annet. En ambassade involverte da ikke et fast tilholdssted annet et de midlertidige kvarterer som sendeferden etablerte for den tid deres oppdrag tok.

Man hadde imidlertid også på den tid ofte også faste stedlige representanter, men de ble som oftest ikke kalt ambassadører.

Etter Wienerkongressen opprettet de fem stormkter Frankrike, Storbritannia, Østerrike, Preussen og Russland, ambassader i hverandres hovedstader. Tilsvarende representasjoner i mindre land ble ikke kalt ambassader; det vanligste uttrykket var legasjoner.

Uttrykket ambassade ble således benyttet delvis som en anerkjennelse av vertslandets særlige rang. Slik ble det også at av realpolitiske grunner eller rene diplomatiske høflighetsgrunner at representasjonene til mindre land gradvis også fikk ambassades rang. Slik ble det naturlig å opphøye legasjoner til ambassader, som for eksempel i 1906 mellom Tyskland og Japan. Etterhvert som USA ble en stadig viktigere diplomatisk aktør i disse årene, ble legasjonene der også oppøyet til ambassader.