Parissalongen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Parissalongen, Parisersalongen eller bare Salongen, på fransk Salon de Paris, var en årlig utstilling i Paris som skulle vise det nyeste innen samtidskunsten. I perioden fra 1784 til 1890 ble den arrangert hvert eller hvert annet år og var da den viktigste faste kunstbegivenheten i verden. Siden oppstod det konkurrende utbryterutstillinger, og Salongen skiftet navn og profil.
[rediger] Historikk
Salongen ble organisert første gang i 1667, etter initiativ fra Ludvig XIV, for å fremvise det franske hoffets kunstneriske smak. Fra 1725 ble Salongen vist i Louvre, og utstillingen fikk fra da av sin offisielle betegnelse Salon de Paris. Salongen ble den fremste autoritet for kunstnere i hele Europa utover på 1700- og 1800-tallet, og det ble ansett som en stor ære og et viktig karriereskritt å få stille ut her. Også norske kunstnere, som Edvard Munch og Fritz Thaulow stilte ut på Salongen.
Utover på 1800-tallet ble Salongen mer og mer forbundet med en konservativ og akademisk smak, og ble kritisert av stadig flere kunstnere. Både de franske realistene og impresjonistene opplevde å bli refusert av juryen gjentatte ganger, noe som førte til at en gruppe kunstnere brøt ut og arrangerte sin egen utstilling, De refusertes salong (Salon des Refusés) i 1863. Kunstnere som Édouard Manet og Paul Cézanne viste bilder på De refusertes salong, som ble arrangert også i 1874, 1875 og 1886. Man regner De refusertes salong som den europeiske avantgardens fødsel.
[rediger] Se også
- De refusertes salong (Salon des Refusés)
- Indipendentene (Salon des Indépendants)
- Høstsalongen (Salon d'automne)
