Nebbhvaler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nebbhvaler
mangler bilde
Vitenskapelig(e) navn:	Ziphiidae
Norsk(e) navn:	nebbhvaler, nebbhvalfamilien
Hører til:	tannhvaler, hvaler, hvaler og klovdyr
Antall arter:	21
Habitat:	marint
Utbredelse:	havområder med større dyp
Arter:	nebbhvaler gåsenebbhval nebbhval nordlig kjempenebbhval sørlig kjempenebbhval sørnebbhval tasmansk nebbhval spissnebbhvaler spisshval Andrewsspisshva Bahamondespisshval Blainvillespisshval Buespisshval dvergspisshval Gervaisspisshval Ginkgospisshval Grayspisshval Hectorsspisshval Layardspisshval Longmanspisshval Perrinspisshval Stejnegerspisshval Truespisshval

Nebbhvaler (Ziphiidae), av og til også også kalt nebb og spisshvaler eller spisshvaler, er en familiegruppe med tannhvaler som ofte oppholder seg i havområder med store dyp. Gruppen består av (minst) tjueen arter, fordelt i fem (noen regner seks) slekter.

Innhold 1 Beskrivelse 2 Habitat og utbredelse 3 Taksonomi 4 Slekter og arter 5 Referanser

[rediger] Beskrivelse

Nebbhvaler tilhører en gruppe tannhvaler vi vet svært lite om. Noen arter er kun identifisert gjennom kraniefunn. Flere ater er også først beskrevet de to siste tiårene. Artene kjennetegnes gjennom sin spesielle spiseatferd. De bruker en sugeteknikk^[1], i stedet for den tradisjonelle biteteknikken, når de fanger byttet. Artene i denne gruppen har ekstra lange kjever som ender i en andelignende nebb eller et spissnebb. Hvalnebbet er imidertid egentlig å betrakte som ei snute. Tennene er tilbakedannet gjennom evolusjon, slik at dyra kun har få tenner i underkjeven og ingen i overkjeven. Hos noen arter har tennene i underkjeven blitt omdannet til villsvinlignende støttenner som stikker ut av munnen på dyret, spesielt hos hannene.

Nebbhvalene måler normalt mellom 3,4 og 13 meter i lengde, og de veier gjerne fra 1 til 15 metriske tonn. De tilhører således de største tannhvalene.

[rediger] Habitat og utbredelse

Nebbhvalene holder til pa alle verdens hav, men er sjelden å finne i kystnære strøk. De er kjent for å kunne dykke svært dypt. Dykk ned til 1 899 meter (offisiell verdensrekord for pattedyr^[2], utført av en gåsenebbhval 17. oktober 2006) har blitt registrert, men det er trolig at de kan dykke ennå dypere. Dykk som varer 20-30 minutter er vanlig, men dykk på opp mot 85 minutter har blitt registrert. Dette gjør nebbhvalene til den gruppen som kan dykke dypest av alle pattedyr, typisk til dybder på 1 000 meter eller mer.

I norske farvann er det kun en art som er særlig utbredt, nemlig nebbhval eller andehval (H. ampullatus) som noen kaller den. Det hender imidllertid også at spisshval (også kalt Sowerbys spisshval) frekventerer farvannene rundt Norskekysten.

[rediger] Taksonomi

Man vet fortsatt svært lite om nebbhvalene, som er svært vanskelige å identifisere fordi de skiller seg lite fra hverandre anatomisk og fysisk. Artene holder dessuten ofte til langt til havs og er derfor vanskelige å studere. Mange av artene er heller ikke særlig tallrike, slik at det historisk har vært knyttet begrensede kommersielle interesser til mange av dem. Minst tjue arter har til nå blitt identifisert, men det finnes kanskje flere. Det hersker dessuten uenighet om inndelingen i slekter, som kan variere fra fem til seks. Etter hvert som ny forskning blir gjort tilgjengelig, må man derfor påregne at det kan skje endringer i sammensetningen av denne familegruppen.

[rediger] Slekter og arter

Det finnes flere måter å dele inn nebbhvalene på. En måte er å dele artene inn etter formen på nebbet, som nebbhvaler og spissnebbhvaler. En annen måte er å dele de inn etter sine biologiske slekter, slik det er gjort nedenfor.

Det hersker en hvis usikkerhet omkring hvorvidt sørlig kjempenebbhval og nordlig kjempenebbhval er samme art eller ikke. De listes her i henhold til CDTs klassifisering^[3] som to ulike arter i samme slekt, men noen forskere mener de kan tilhøre samme art. Det har dessuten vært knyttet stor usikkerhet til om den svært sjeldne Longmanspisshvalen skal klassifiseres som Indopacetus pacificus eller Mesoplodon pacificus. Ny forskning^[4] viser imildertid nå at denne hvalen må klassifiseres i en egen slekt.

• Ziphiidae (nebbhvaler, nebbhvalfamilien)
  • Berardius (kjempenebbhvaler)
    • Berardius arnuxii (sørlig kjempenebbhval)
    • Berardius bairdii (nordlig kjempenebbhval)
  • Hyperoodon (ekte nebbhvaler)
    • Hyperoodon ampullatus (nebbhval, andehval)
    • Hyperoodon planifrons (sørnebbhval)
  • Indopacetus (indo-stillehavsspissnebbhvaler)
    • Indopacetus pacificus (indo-stillehavsspissnebbhval, Longmanspisshval)
  • Mesoplodon (spissnebbhvaler, spissnebbhvalslekten)
    • Mesoplodon bidens (spisshval, Sowerbys spisshval)
    • Mesoplodon bowdoini (Andrewsspisshval)
    • Mesoplodon carlhubbsi (Buespisshval)
    • Mesoplodon densirostris (Blainvillespisshval)
    • Mesoplodon europaeus (Gervaisspisshval)
    • Mesoplodon ginkgodens (Ginkgospisshval)
    • Mesoplodon grayi (Grayspisshval)
    • Mesoplodon hectori (Hektorsspisshval)
    • Mesoplodon layardii (Layardspisshval)
    • Mesoplodon mirus (Truespisshval)
    • Mesoplodon perrini (Perrinspisshval)
    • Mesoplodon peruvianus (dvergspisshval)
    • Mesoplodon stejnegeri (Stejnegerspisshval)
    • Mesoplodon traversii / Mesoplodon bahamondi (Bahamondespisshval)
  • Tasmacetus (tasmanske nebbhvaler)
    • Tasmacetus sheperdi (tasmansk nebbhval, Shepherdnebbhval)
  • Ziphius (gåsenebbhvaler)
    • Ziphius cavirostris (gåsenebbhval, Cuviernebbhval)

[rediger] Referanser

1. ^ Heyning, J. E. and J. G. Mead, 1996. «Suction feeding in beaked whales: Morphological and experimental evidence». Contributions in Science. No. 464, 12 pp. Natural History Museum of Los Angeles County.
2. ^ «It's official: New free-diving record is 1,899 meters (6,230 feet)». Powered by CDNN - CYBER DIVER News Network by LEWIS SMITH
3. ^ Kjempenebbhvaler (Berardius), i henhold til CTDs klassifisering. Data per 23. februar 2007
4. ^ May-Collado, Laura og Agnarsson, Ingi. 2005. «Molecular Phylogenetics and Evolution xxx (2006) xxx–xxx - Cytochrome b and Bayesian inference of whale phylogeny». Science Direct