Nøkkelharpe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En svensk nøkkelharpe (Eric Sahlström)

Marco Ambrosini med nyckelharpa (Annette Osann)

Nøkkelharpe (svensk Nyckelharpa) er et tradisjonelt svensk strykeinstrument med tangenter («nøkler»).

Nøklene brukes for å korte ned de fire spillestrengene, som er grunnstemt i c, g, c1 og a1, for å heve tonehøyden på disse. I tillegg til disse strengene har nøkkelharpen et system med resonansstrenger. Spillestrengene settes i svingning med en bue, akkurat som andre strykeinstrumenter. Nøkkelharpen holdes på magen under spilling, omtrent som en gitar, og buen føres i loddrette bevegelser.

Nøkkelharpen er mye brukt i svensk folkemusikk, spesielt i Uppsala og Uppland, men brukes over hele Sverige.

[rediger] Historie

Man har avbildninger av Svenske nøkkelharper helt tilbake til 1460 i kirkemalerier. Instrumentet ble et vanlig folkemusikkinstrument i Uppland på 1600-tallet. I tillegg til Sverige er instrumentet kjent fra Tyskland, og det har vært antatt at den Vallonske innvandringen på 1600-tallet bidro til populariseringen, men dette er ikke bevist. Gjennom storparten av 1900-tallet minsket bruken av instrumentet, fram til 1970-tallets folkemusikkbølge ga den en renessanse.

De eldste nøkkelharpene hadde ikke resonansstrenger, og det antas at disse ble innført via England fra Midtøsten.

Den eldste bevarte nøkkelharpen er den såkalte Moraharpen, fra 1526.

[rediger] Strid om svensk nasjonalinstrument

Det har i lengre tid pågått en større debatt i Sverige om innføring av nøkkelharpen som nasjonalinstrument. Motstanderne av idéen mener det er en risiko for at det flerkulturelle Sverige vil splittes dersom et så typisk svensk instrument som nøkkelharpen skulle bli nasjonalinstrument, mens forkjemperne for saken mener at nøkkelharpen gjenspeiler den svenske folkesjelen, på lik linje med hardingfelen i Norge. Saken har vært kraftig debattert i Svenska Dagbladet.