Moskus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Moskus

Vitenskapelig(e) navn:	Ovibos moschatus
Norsk(e) navn:	moskus, moskusokse
Hører til:	sauer og geiter, okser, drøvtyggere
Habitat:	arktisk og alpin
Utbredelse:	opprinnelig fra arktisk Canada, Grønland og Alaska
Utbredelse er opprinnelig fra arktisk Canada, Grønland og Alaska (markert i rødt). Blå områder viser utplasserte moskus på 1900-tallet

Moskus (Ovibos moschatus) er et pattedyr som er bemerket for sin lange tykke pels med gul, brunlig farge, og for en sterk lukt av hannen. Dyrene har egentlig mer til felles med sauer og geiter enn med storfe, men hannen kalles okse og hunnen ku. Begge kjønnene har lange kurvede horn.

[rediger] Beskrivelse

Moskusoksen er vanligvis 2 meter, men kan bli opp til 2,5 meter lang og er en meter høy til skuldrene, men kan bli over 1,4 meter. Pelsen inkluderer langt beskyttelseshår som nesten rekker til bakken. En voksen moskus veier vanligvis rundt 200 kg, men kan veie over det dobbelte. En moskus kan leve til den er vel 25 år gammel. En moskus kan løpe maksimum 60 kilometer i timen.

Om sommeren lever moskusen i våte områder, inkludert i elvedaler. De trekker mot høyereliggende områder om vinteren for å unngå dyp snø. Moskusen er drøvtygger og om vinteren må den grave gjennom snøen for å nå ned til maten. Moskusokser er sosiale og lever i en flokk som vanligvis er på rundt 10–20 dyr, men noen ganger over 100. Vinterflokker består av voksne av begge kjønn såvel som unge dyr. Under paringssesongen konkurrerer hannene om dominansen og en voksen okse driver de andre hannene ut av gruppen. Flokkene er kjent for å gå i forsvarsformasjon, en rund sirkel med ungene innerst, når de føler seg truet.

Hunnene når kjønnsmodenhet i toårsalderen og hannene blir kjønnsmodne etter fem år. Svangerskapet varer i 8 måneder, men i enkelte tilfeller også 9. Omtrent alle svangerskap ender med en enkelt kalv. Kalven dier i ett år, men kan spise gress allerede en uke etter fødselen.

Moskusoksen er opprinnelig fra Arktisk Canada, Grønland og Alaska. Den alaskiske bestanden ble utryddet på slutten av 1800-tallet eller begynnelsen 1900-tallet. Moskusen har siden blitt reintrodusert til Alaska. Den har også blitt importert til nord-Europa, inkludert Norge og Russland. Til Norge kom moskusen i 1932 fra Grønland og har siden også blitt etterfylt. Moskusoksen var nær ved utryddelse ved et punkt, men har kommet seg igjen etter å ha blitt beskyttet mot jakt. Verdens bestand ble i 1999 estimert til å være mellom 65 000 og 85 000 og stigende. Spesielt i områder hvor arten ble introdusert i løpet av 1900-tallet.

Den norske stammen på Dovrefjell består av ca. 190 dyr i mars 2007. Et år tidligere var bestanden 231 dyr, som er det høyeste registrerte. Ulykker og sykdom forårsaket nedgangen. Selv om moskus hører hjemme på tørr arktisk gresstundra, ser den ut til å klare seg godt på Dovrefjell.

Moskus på Dovrefjell

Men beitene er marginale – lite gress tilgjengelig om vinteren (moskusen spiser kun gress, ikke lav som reinen), og over noe tid må man regne med innavlsdepresjon i en så liten bestand med opphav i et fåtall dyr. Til tross for god ull er den vanskelig å holde som husdyr. Universitetet i Tromsø har noen dyr på Ryøya utenfor Tromsø.