Molosser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Andre artikler om hunder
artikkelen inngår i «serien om tamhunden»
Francisco de Goya (1786-1787)
Generelle artikler
Artikler om brukshundtyper
Artikler om hundegrupper
Artikler om hunderaser
Artikler om hundesport
Artikler om hundeforeninger
Artikler om hundeskoler
Lister over hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Molosser er betegnelsen på en gruppe hunder med tung og massiv kroppsbygning. Andre ord for molosser er mastiff og dogge, selv om begrepet molosser favner et videre begrep rasemessig. Selve ordet molosser stammer trolig fra Hellas, der det i tidligere tider eksisterte et land som het Molossia i de vestre delene.

[rediger] Opprinnelse

Molossere ble tradisjonelt avlet fram som buskapshunder og kamphunder for krigshandlinger. Noen av rasene har også blitt benyttet som jakthunder på storvilt, men i våre dager er de kanskje best kjent for sine egenskaper som vakthunder og stødige familiehunder. Mange er også utstillingshunder.

De første avbildingene av molosserlignende hunder stammer fra perioden 2630–2151 f.Kr., i oldtidens Egypt. I Assyria er det også gjort funn av grottetegninger som daterer seg tilbake til ca. år 640 f.Kr. Mange mener at tibetansk mastiff er en slags stamfar for de moderne molosserne, men det finnes få bevis som kan støtte denne teorien. Det er imidlertid et faktum at det i Asia og deler av Midtøsten har eksistert store molosserlignende hunder gjennom flere tusen år.

[rediger] Dagens molossere

Molossere kan deles inn på flere måter, eksempelvis i størrelser eller grunnleggende grupper. I tillegg til de tradisjonelle mastiffene og doggene i gruppen vakt- og vokterhunder inkluderer begrepet molosser også gruppen av sennenhunder og såkalte bullterriere. Man kan således ikke hevde at molossere, dogger og mastiffer er det samme. Mastiffer er derimot kun en av flere grupper med hunder innene molosserne, slik dogger, sennenhunder og bullterriere er det.

Mastiff er egentlig en hundetype som oppsto i England for omkring 2 000 år siden. Den er meget stor og har alltid sort maske og sorte ører, samt kort eller semi-kort pels som er enten ensfarget eller brindlet i en brun eller aprikosefarget grunnfarge. Flere hunderaser som kalles mastiff er egentlig blandinger mellom mastiff, dogger, bulldog og andre typer, eksempelvis bullmastiff og fransk mastiff. Typen har imidlertid også gitt navn til mange andre raser, som per definisjon egentlig ikke er mastiffer. Eksempler på dette er napolitansk mastiff, pyreneisk mastiff, spansk mastiff, tibetansk mastiff og en rekke andre hunderaser.

Flere av rasene er svært gamle, men moderne forskning med DNA reiser tvil om slektskapsforholdet til molossergruppen for noen raser. Dette gjelder for eksempel shar pei og sankt bernhardshund. Shar pei viser seg nemlig å være langt nærmere beslektet med urhundtyper som basenji og sibirsk husky enn med molossere, mens sankt bernhardshund er mye nærmere beslektet med store mynder som irsk ulvehund og greyhound, som på sin side er nærmere beslektet med fårehunder en gamle myndetyper som afghansk mynde og saluki (Heidi G. Parker m.fl.^[1], 2004).

Også en rekke andre hunderaser regnes å stamme fra molossere, f.eks. bouvier des flandres, som tilhører gruppen av gruppen av fårehunder og regnes som en kveghund, og rhodesian ridgeback, som regnes inn blant gruppen av drivende hunder. Disse er ikke typiske molossere og blir derfor ikke listet opp nedenfor, sammen med en rekke andre raser som ikke har oppnådd internasjonal anerkjennelse.