Metropolitt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Metropolitt er en geistlig tittel som forekommer i flere kristne kirker. Den nøyaktige betydningen varierer noe mellom de ulike kirkene:
Innhold |
[rediger] Den romersk-katolske kirke
I den romersk-katolske kirke er metropolitt betegnelsen for lederen av en kirkeprovins. Bispedømmet hans kalles metropolitanbispedømme og er vanligvis et erkebispedømme. De resterende bispedømmene i kirkeprovinsen heter suffraganbispedømmer. Tidligere var metropolitten overordnet biskopene i suffraganbispedømmene. I dag er alle biskoper i en kirkeprovins som likeberettiget å regne. Metropolitten har bare noen få, begrensete fullmakter som går utover de for «vanlige» biskoper, men disse er ikke lenger av praktisk betydning
Det mest vanlige er at en kirkeprovins består av ett erkebispedømme – som samtidig er provinsens metropolitanbispedømme – og flere suffraganbispedømmer. Metropolitten er altså en erkebiskop. Det fins imidlertid en rekke unntak fra regelen:
- Ikke alle «vanlige» bispedømmer er suffraganbispedømmer. Disse kalles eksempte eller immediate, og de er direkte underlagt paven (f.eks. samtlige bispedømmene i Sveits).
- Ikke alle erkebispedømmer er metropolitanbispedømmer:
- Noen erkebispedømmer er suffraganbispedømmer (f.eks. Capua erkebispedømme)
- Noen erkebispedømmer er immediate (f.eks. Strasbourg erkebispedømme)
- Ikke alle metropolitanbispedømmer er erkebispedømmer (f.eks. Roma bispedømme).
- Ikke alle metropolitanbispedømmer har suffraganbispedømmer (f.eks. Udine erkebispedømme).
Metropolitten er berettiget til å bære pallium mens hans oppholder seg i kirkeprovinsen sin.
[rediger] Den russisk-ortodokse kirke
I den russisk-ortodokse kirken er metropolitt betegnelsen for en «overbiskop», som står i rang mellom biskop og patriark. Denne ordningen er nesten uforandret siden oldkirken (se under).
[rediger] Den gresk-ortodokske kirke
I den gresk-ortodokse kirken er metropolitt per i dag ensbetydende med biskop.
[rediger] Historie
I oldkirken fantes en biskop i hver by. Biskopene i provinshovedstedene (gresk μητρόπολις [metropolis]) var samtidig ledere for kirkeprovinsen, som den gang var sammenfallende med de administrative romerske provinsene. Betegnelsen metropolitt kom altså av at de holdt til i «metropolen». De var overordnet de resterende biskopene i provinsen og hadde domsmyndighet som gikk utover suffraganbiskopenes.
