Mesterfag
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
I Norge kan man løse Mesterbrev i 65 håndverksfag. Også i disse fagene må man først ta fagbrev eller svennebrev etter avsluttet læretid ved å avlegge en fagprøve eller svenneprøve. Innenfor disse fagene kan man eventuelt fortsette å utdanne seg, og løse ut mesterbrev. Det er bare disse fagene som er underlag Lov om mesterbrev. Det er Mesterbrevnemda som styrer ordningen med Mesterbrev. Den er oppnevnt av Nærings- og handelsdepartementet.
[rediger] Liste over Mesterfag i Norge
- Anleggsgartner
- Baker
- Blomsterdekoratør
- Bokbinder
- Boktrykker
- Bunadtilvirker
- Buntmaker
- Butikkslakter
- Byggtapetserer
- Bøssemaker
- Dame- og herrefrisør
- Feier
- Filigransarbeider
- Finsteinhugger
- Fotograf
- Glassfaget
- glassmester
- Grafiker
- Grafisk trykking
- Gravør
- Gullsmed
- Herrefrisør
- Hjul- og karosserimaker
- Håndveverfaget
- Instrumentmaker
- Kjemisk renser
- Kjole- og draktsyer
- Kobber- og blikkenslager
- Kokk
- Konditor
- Kuldemontør
- Kurvmaker
- Litograf
- Låsesmedfaget
- Maler
- Maskør- og parykkmaker
- Murer
- Møbeltapetserer
- Parykkmaker
- Porteføljemaker
- Pottemakerfaget
- Pølsemaker
- Reprodusør
- Rørlegger
- Salmaker
- Seilmaker
- Skomaker
- Skredder
- Slakter
- Smed
- Snekker
- Steinfaget
- Stillasbygger
- Strikkefaget
- Sølvsmed
- Taktekkerfaget
- Tanntekniker
- Tekstilrenhold
- Treskjærer
- Trevare- og møbelsnekker
- Tømrer/byggmester
- Urmaker
Lov om mesterbrev trådte i kraft 15. januar 1987. Parallellt med innføring av loven, ble det utviklet en ny utdannelsesordning for håndverksmestre. Da loven ble innført var 44 fag lagt inn under ordningen. I dag er det 65 forskjellige fag som underlagt ordningen med mesterbrev.
Det er i dag ca 17.000 som er kvalifisert til mestertittelen i Norge. Hvert år innvilges dessuten ca 400 nye mesterbrev.
Innen andre håndverksfag finnes fagbrev og svennebrev, men ikke mestertittel. Denne listen omfatter heller ikke eldre og foreldede håndverksfag som er eller er i ferd med å bli glemt.
