Meitemarker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Meitemarker | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Lumbricidae |
| Norsk(e) navn: | Meitemarker |
| Hører til: | Haplotaxida, Oligochaeta, Clitellata |
| Antall arter: | 11 i Norge over 5 500 i verden |
| Habitat: | jord |
| Utbredelse: | hele verden, men hovedsakelig Eurasia |
| Delgrupper: |
|
Meitemarker er mark som lever i jord, og er viktige for jordkvaliteten, fordi de drenerer og lufter jorda.
De ble tidligere regnet til familien fåbørstemakker eller jord- og ferskvannsleddormer («Oligochaeta»), men nyere forskning viser at dette er en kunstig gruppe. I dag er de plassert i gruppen Haplotaxida.
pro, pre - munnen, hodeenden
mg - hannlige kjønnsorgan
cli - belte
se - børsterekker
sg - segment
peri - haleenden
[rediger] Utseende
Meitemarker har ikke øyne, men lysømfindtlige celler (fotoreseptorer) i huden, særlig på den fremre delen av kroppen.
De største meitemarkene i verden finnes i Australia, og skal kunne bli flere meter lange.
[rediger] Levevis
Meitemarken lever av organisk materiale, som råtnende planterester. De drar med seg dødt løv ned under bakken, og er dermed med på å tilføre jorden ekstra næringsstoffer. De graver og lager ganger som gjør at det kommer luft ned i jorden. Dette er nyttige for plantene som vokser der.
Meitemarker finnes helst i feit, fin matjord, men de er nesten over alt, selv i ganske sandholdig eller sur skogsjord.
Meitemarken puster med huden. Alle levende celler må være i et fuktig miljø for å fungere. Derfor må meitemarken passe på at huden ikke tørker ut. Nede i jorden er meitemarken beskyttet mot solys, og det er nok fuktighet slik at hudcellene ikke tørker ut.
Når det er kraftig regnvær ser man ofte mange meitemark på overflaten. Grunnen til dette er uvisst, men det kan være at gangene til meitemarken blir fylt med vann slik at marken drukner. En annen teori kan være at meitemarken da får en anledning til å bevege seg til nye steder uten å bli utsatt for uttørking.
Deler man en meitemark i to deler, vil begge delene leve videre for en stund. Men til slutt vil haleseksjonen dø. Ikke fordi den er skilt fra halve kroppen og alt det ubehag som det normalt fører med seg, men fordi den mangler en munn. Slik sulter bakdelen ihjel og dør.
[rediger] Norske arter
Det er 11 arter i Norge. Den lengste kan bli 30 cm.
- Stubbemeitemark (Dendrobaena rubidus)
- Mosemeitemark (Dendrobaena octaedra)
- Grønn meitemark (Allolodophora clorotica)
- Skogmeitemark (Lumbricus rubellus)
- Stor meitemark (Lumbricus terrestis) - den største norske arten, kan bli omtrent 30 cm lang.
- Blå meitemark (Octolasion cyaneum)
- Rose meitemark (Aporrectodea rosea)
- Lang meitemark (Aporrectodea longa)
- Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa)
- Kompostmeitemark (Eisenia foetida)
- Bekkemeitemark (Eiseniella tetraedra)
