Marseillaisen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marseillaisen er det norske navnet på den franske nasjonalsangen.
Sangen ble diktet og komponert i Strasbourg natten mellom 24. og 25. april 1792 av den franske ingeniøren og offiseren Claude Joseph Rouget de Lisle som en reaksjon på den østerrikske krigserklæring mot Frankrike.
Teksten er sterkt inspirert av flere andre kilder: samtidige plakater med slagord, salmer og tidligere kampsanger. Den var opprinnelig skrevet som en kampsang for de franske soldatene som marsjerte mot preuser-hæren som stod ved Rhinen og truet. Den ble raskt arrangert for militærorkester og ble spilt noen dager senere ved en festlig anledning. Den fikk sitt gjennombrudd ved en bankett i Marseille i juni samme år, ble trykket og spredte seg deretter over hele Frankrike. Sangen fikk sitt navn da republikanske soldater fra Marseille den 30. juli 1792 sang den under innmarsjen i Paris.
Sangen ble erklært for nasjonalsang den 14. juli 1795.
[rediger] Sangens franske tekst
Allons enfants de la Patrie
Le jour de gloire est arrivé !
Contre nous de la tyrannie
L'étendard sanglant est levé
L'étendard sanglant est levé
Entendez-vous dans les campagnes
Mugir ces féroces soldats ?
Ils viennent jusque dans vos bras.
Égorger vos fils, nous compagnes !
Aux armes, citoyens
Formez vos bataillons
Marchons, marchons
Qu'un sang impur
Abreuve nos sillons!
Que veut cette horde d'esclaves
De traîtres, de rois conjurés ?
Pour qui ces ignobles entraves
Ces fers dès longtemps préparés ?
Français, pour nous, ah! quel outrage
Quels transports il doit exciter ?
C'est nous qu'on ose méditer
De rendre à l'antique esclavage !
[rediger] Eksterne lenker
- Lytt til Marseillaisen: [1]
