Luthersk ortodoksi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Luthersk ortodoksi er en benevnelse for den strenge utformingen lutherdommen fikk på 1600-tallet.
Perioden for den lutherske ortodoksien eller rettlæretiden begynte da Konkordieformelen ble utgitt omkring 1577/80 - for å roe den innbyrdes striden mellom lutheranerne, og den ble avløst av pietismen og opplysningstiden rundt hundreårsskiftet 1700.
I rettlæretiden mente man at det var viktig å holde oppe den rette lutherske lære, og å hindre at andre avvikende synspunkter fikk innpass. En mente at Bibelen var den eneste normen for de som vil vurdere om en lære var rett, og at verken tradisjon, fornuft eller følelser skulle få dømme mot læren i Den hellige skrift. Viktige teologer er Martin Chemnitz og Johann Gerhard, foruten kirkereformatoren Martin Luther.
Den lutherske ortodoksien skiller seg fra rasjonalistisk teologi, fra pietismen innen visse vekkelsesbevegelser, fra reformert teologi, samt fra katolsk teologi.
[rediger] Se også:
- Leonhard Hutter
- Abraham Calovius
- Jesper Rasmussen Brochmand
- Johann Andreas Quenstedt
- David Hollatius
- Valentin Ernst Löscher
[rediger] Litteratur
- Preus, Robert D.: The Theology of Post-Reformation Lutheranism, Volume 1 (A Study of Theological Prolegomena), Saint Louis: Concordia Publishing House 2003.
- Preus, Robert D.: The Theology of Post-Reformation Lutheranism, Volume 2 (God and His Creation), Saint Louis: Concordia Publishing House 2003.