Luigi Poggi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Luigi Poggi (født 25. november 1917 i Piecenza, Italia) er en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var fra 1994 til 1997 bibliotekar og arkivar for Den hellige romerske Kirke.

Han studerte ved Alberoni-kollegiet i Piacenza og Det pavelige universitet Sant'Apollinare. Han tok ved sistnevnte doktorgrad i både sivil- og kirkerett.

I 1940 ble han presteviet, og han utførte så pastoralt arbeid i Piacenza i to år. Deretter studerte han videre ved Det pavelige kirkeakademiet i Roma, det vil si Vatikanstatens diplomatskole. I 1949 fikk han tittelen monsignore, og i 1960 tittelen pavelig husprelat.

Poggi ble i april 1965 utnevnt til titularbiskop av Forontoniana med personlig rang av erkebiskop, og til apostolisk delegat til Sentral-Afrika (Kamerun, Tsjad, Kongo-Brazzaville, Gabon og Den sentralafrikanske republikk. I 1966 ble han pro-nuntius i Kamerun, og i 1967 pro-nuntius i Gabon og Den sentralafrikanske republikk. Han ble så flyttet til Peru, hvor han ble ordinær nuntius, i 1969. I 1973 fikk han så et nytt nuntiusoppdrag, med ansvar for å forbedre forbindelsene med Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Romania og Bulgaria.

I 1986 ble han nuntius i Italia, og i 1992 ble han pro-prefekt for Vatikanbiblioteket og pro-arkivar for Vatikanets hemmelige arkiv.

Poggi ble ved konsistoriet november 1994 kreert til kardinaldiakon av pave Johannes Paul II, og samme dag ble han prefekt for biblioteket og sjefsarkivar for arkivet. Han gikk av fra disse stillingene da han fylte åtti år, i 1997. Han mistet samtidig retten til å stemme ved pavevalg ettersom han kom over aldersgrensen. I samme år ble han kardinalprotodiakon, det vil si den eldste kardinaldiakon. Denne rangen hadde han inntil han ble forfremmet til kardinalprest i 2005.