Landskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et landskap er et område som utgjør en geografisk enhet. Enheten benevnes gjerne under et navn.

I følge den europeiske landskapskonvensjonen betyr ”landskap” et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Her menes alle typer landskap uten bestemt avgrensing eller innhold, - det er avhengig av eget ståsted, man definerer det selv (det kan være et stort åpent viddeområde, et dalsøkk eller en innesluttet park i en by m.v.,- avhengig av hvordan en selv oppfatter det). Oftest brukes begrepet «landskap» i norsk dagligtale når man snakker om et naturområde man kan få et overblikk over. Et eksempel på bruk av ordet kan være «her er det et ganske fint landskap». Landskapet i kombinasjon med opplevelsen av det utgjør landskapsbildet. Ellers brukes ordet i sammensetninger som landskapsmaleri eller kulturlandskap.

Et landskap kan være et distrikt eller en dal, men behøver ikke være det. For eksempel er landskap et innarbeidet begrep i Sverige. I Frankrike brukes ofte distrikt (Champagne) der også landskap kunne vært brukt.

[rediger] Ulike landskap

[rediger] Landskap i Norge

I Norge er begrepet knapt brukt i geografisk sammenheng. Likevel er der områder som kan karakteriseres som landskap. Norge har mange daler, og alle bør kunne kalles landskap. Historisk sett og i en nordisk sammenheng ender landskapsnavn ofte på etterstavelsen -land og -fylke, noe som peker tilbake på de gamle småkonge- og jarledømmene fra før Norges samling. Noen er gamle folkeland, som Romerike, raumenes rike, eller Hadeland, hadenes land. Flere av disse landskapene finnes den dag i dag. Landskap må likevel ikke forveksles med fjorddistrikt (for eksempel Hardanger), fylke eller landsdel, selv om noen gamle landskapsnavn er tatt i bruk som fylkesnavn. Sør-Norge, Sørlandet, Vestlandet, Sørvestlandet, Østlandet og Nord-Norge er alle landsdeler, selv om de overlapper hverandre.