Kroatisk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Kroatisk kan også referere til Kroatia.
Kroatisk hrvatski |
|||
Brukt i | Kroatia, Østerrike, Bosnia-Hercegovina, Ungarn og Italia | ||
Antall brukere | 6 214 643[1] | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Slavisk Sydslavisk Vestlig Kroatisk |
||
Offisiell status | |||
---|---|---|---|
Offisielt i | Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Burgenland (Østerrike), Vojvodina (Serbia) og Caraş-Severin (Romania) | ||
Normert av | Vijeće za normu hrvatskoga standardnog jezika | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | hr | ||
ISO 639-2 |
|
||
ISO 639-3 | hrv | ||
Wikipedia på kroatisk |
Kroatisk er et sydslavisk språk som tales på Balkan. Språket er offisielt i Kroatia og Bosnia-Hercegovina, og i enkelte områder i Romania, Serbia og Østerrike.
Mellom 5 og 6 millioner mennesker har kroatisk som morsmål. Kroatisk består av tre ganske forskjellige dialekter.
- I Zagreb-området snakkes kajkavisk, en dialekt som er beslektet med slovensk.
- På Istria, langs Adriaterhavskysten og på øyene, snakkes čakavisk.
- Den mest utbredte dialekten, som snakkes i Slavonia, Dalmatia og Hercegovina, er štokavisk. Denne dialekten bruker også serberne.
Kroatisk er offisielt språk i Kroatia og i Bosnia og Hercegovina, dette standardspråket baserer på štokavisk, men har også innflytelse fra de to andre dialektene. Standardspråket bruker det latinske alfabetet.
Det finnes flere varianter av štokavisk, der den kroatiske varianten kalles jekavisk og den serbiske ekavisk. En forskjell er at man i jekavisk gjerne sier «je» eller «ije», hvor man i ekavisk bruker «e».
I noen landsbyer innenfor adriaterhavskysten i regionen Molise i Italia er det fremdeles ca 2 000 personer som snakker (serbo)kroatisk. Disse er for det meste etterkommere etter kroater som flyktet fra tyrkernes framrykking på Balkan på 1200- tallet. De snakker en gammel variant av kroatisk som i motsetning til det moderne språket ikke inneholder tyrkiske lånord.
[rediger] Referanser
[rediger] Eksterne lenker
- Lær kroatisk. For begynnere (engelsk)