Krigen mot terror
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Siden er beskyttet: For å unngå hærverk kan ikke anonyme og nye brukere redigere siden. Eventuelle endringer kan foreslås på diskusjonssiden.| Krigen mot terrorisme | |
| Konflikt: | |
 |
|
| Koordinater: | {{{koordinater}}} |
| Dato: | 11. september 2001 – dags dato |
| Sted: | Midtøsten, Sør-Asia, Sørøst-Asia, Afrikas Horn, USA, flere... |
| Resultat: | Konflikt pågående |
| Casus belli: | Terrorangrepet 11. september 2001 |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
Hovedsakelig: USA Storbritanniaet. al. |
 Al-Qaida et. al. |
| Kommandanter | |
| Styrke | |
| {{{styrke1}}} | Irakiske styrker: 375 000 |
| Tap | |
| Militære tap: ~25 500 drepte 51 600+ sårede Sivile tap: Flere hundre tusen sivile drepte og sårede |
Militære tap: ~35 000 - 50 000+ drepte |
| {{{notater}}}
|
|
Krigen mot terrorisme, også kalt kampen mot terror, er en global kampanje ledet av Amerikas forente stater og dets nærmeste allierte med uttrykt formål å nøytralisere internasjonale grupper ansett for å bedrive terrorisme. Innsatsen er primært rettet mot radikale, islamistiske terrorgrupper, spesielt de med tilknytning til al-Qaida, og mot land som støtter eller beskytter terrorister. Krigen mot terrorisme ble satt i gang som følge av terrorangrepet 11. september 2001.
Krigen mot terrorisme pågår i blant annet Afghanistan, Filippinene, Indonesia, Irak, Israel og Russland.
USA utpekte i 2002 Iran, Nord-Korea og Irak til å inngå i det de kalte ondskapens akse. Etter det amerikansk-ledede angrepet på Irak har sistnevnte blitt fjernet fra kategorien. Sammen med land som Libya, Syria og til tider også land som Cuba og Venezuela, omtales disse av USA som «land som støtter terrorisme». Det er bekreftet at Nord-Korea er i besittelse av atomvåpen.
Mange menneskerettighetsorganisasjoner har kritisert krigen mot terror, fordi de mener den fører til at statene som fører krigen støtter udemokratiske regimer som er deres taktiske allierte, og fordi det skjer menneskerettighetsbrudd i fengslene der angivelige terrorister holdes hemmelig, uten lov, dom eller tilgang til forsvarer.
I USA mener et økende antall politikere at sider ved krigen mot terror som homeland security act undergraver amerikanske borgeres grunnlovsbestemte rettigheter og truer demokratiet. Derfor har president Bush hatt vansker med å skaffe det flertallet han ønsker for å få denne loven fornyet.
Oversikt
Islamistiske terrorgrupper utførte flere angrep mot amerikanerne og deres allierte gjennom slutten av det 20. århundre, som ble til tider svart med militære angrep. Etter at de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania ble bombet den 7. august 1998, innledet president Bill Clinton Operasjon Infinite Reach, med formål å bombe mål assosiert med Al-Qaida i Sudan og Afghanistan.
Den 12. oktober 2000 ble den amerikanske destroyeren USS Cole angrepet i Aden havn, og den 11. september 2001 ble fire sivile fly ble kapret av selvmordsaktivister, hvor to av dem ble styrtet inn i høyblokkene på World Trade Center i New York, et tredje fly ble styrtet inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter Pentagon i Washington DC, mens det siste flyet gikk i bakken i Pennsylvania. Etter det sistnevnte angrepet ble det krevd av det amerikanske folket at man skulle hevne seg på de ansvarlige for angrepet.
De første aspektene av krigen mot terrorisme kom fra FNs Sikkerhetsråd, som med UNSC Resolusjon 1373 krevde at alle stater skulle kriminalisere støtte til terrorisme, nekte finansiell støtte og tilfluktssted til terrorister og dele informasjon om terrorgrupper i gang med å planlegge angrep. Den 4. oktober innledet NATO Operasjon Active Endeavour, med mål å øke antallet av sikkerhetssjekk i middelhavsområdet. Etter at Taliban nektet å svare på ultimatumet om å utlevere al-Qaida medlemmer i Afghanistan begynte USA og deres NATO-allierte og bombe mål mot Taliban og al-Qaida den 7. oktober 2001.
Nordalliansen, støttet av amerikanske spesialstyrker, innledet en bakkeoffensiv som hadde tatt kontroll over størsteparten av Afghanistan ved begynnelsen av 2002. Mens kampene fortsatte i Afghanistan, ble krigen mot terror utvidet til Filipinene, hvor amerikanske specialstyrker støttet den Filipinske hæren med å bekjempe elementer av al-Qaida, Jemaah Islamiyah og Abu Sayyaf. Krigen mot terror ble også utvidet til Afrikas Horn, hvor NATO-allierte begynte å trene etiopiske og djiboutiske soldater i metoder til å bekjempe terrorister og opprørere.
Den 20. mars 2003 utvidet USA, Storbritannia og en koalisjon av villige land krigen mot terrorisme til Irak, med målet å fjerne Saddam Hussein fra makten på grund av hans påståtte lager av masseødeleggelsesvåpen og støtte til terrorisme. Invasjonen av Irak var kontroversiell og millioner av mennesker verden over protesterte imot krigen da koalisjonen gikk inn uten støtte fra FN. Den 1. mai hadde koalisjonen vellykket fjernet ham fra makten, men den raske seieren ble etterfulgt av et blodig opprør mellom sunni- og sjiamuslimer, støttet av al-Qaida og andre militante grupper. Således spredte opprøret seg til Afghanistan, og deres hyppige grensekryssninger inn i Pakistan ledet pakistanerne til å utvide kampen mot terrorisme til Waziristan i 2004 for å nedkjempe elementene av Taliban og al-Qaida som oppholdt seg der.
I 2006 spredte krigen mot terror seg til øst-Afrika da Ethiopia gikk inn i Somalia for å støtte den somaliske regjeringen og krigsherrene mot Den islamistiske rettsunion, en det den islamsk gerilja med målet å innføre et islamisk rettssystem basert på Sharialoven med sjeik Sharif Ahmed som den øverste lederen. I løpet av sommeren hadde geriljaen tatt over kontroll over hovedstaden Mogadishu, samt de viktige byene Johwar, Kismayo, Beletweyne, Dusa Mareb, Hobyo, samt mange andre mindre byer, og skulle til å nedkjempe regjeringsstyrkenes siste tilholdssted da da Ethiopia (med amerikansk støtte) gikk inn og nedkjempet geriljaen i en rekke slag ved Baidoa, Bandiradley og Beledweyne. Islamistene trakk seg tilbake til hovedstaden Mogadishu, men måtte også flykte herfra den 28. desember 2006. Islamistene forlot Mogadishu i kaos og flyktede sørpå til Kismayo, som de tapte etter et slag ved Jilib. Etter at de i 2007 tapte stort set hele deres tidligere territorium, spekuleres det nå om, at bevegelsen vil starte en geriljakrig mot regjeringen.
I 2007 begynte den amerikanske surge-strategien å ta effekt i Irak, og i slutten av året hadde antallet av angrep og døde synket dramatisk flere steder, men i Afghanistan begynte Taliban å øke sin tilstedeværelse i sør-Afghanistan igjen, og hadde tatt kontroll over byen Musa Qala i begynnelsen av februar, men byen kom igjen under afghansk og ISAFs kontroll etter at Taliban trakk seg tilbake fra byen den 12. desember.
Islamistenes tilstedeværelse i Pakistan økte også dramatisk i løpet av 2007. I mars-april klarte pakistans militære å nedkjempe Uzbekistans Islamistiske Bevegelses tilstedeværelse i det sørlige Waziristan. Den økende tilstedeværelsen av al-Qaida og Taliban i grensetraktene mellom Afghanistan og Pakistan (Waziristan i særdeleshet) har resultert i flere kamphandlinger mellom islamister og pakistanske militærenheter og terrorangrep mot sivile, militære og regjeringsmål, blant annet attentatforsøket på innenriksminister Aftab Ahmad Khan Sherpao, terrorangrepet i Karachi og attentatet mot Benazir Bhutto.
Ekstern lenke
