Kostfiber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kostfiber er karbohydrater (med unntak av lignin som er kostfiber men ikke karbohydrat) som ikke kan brytes ned av tarmens enzymer og som derfor når tykktarmen uten å tilføre energi. Mesteparten av kostfiberet kommer fra plantecellevegger i matvarene.

Fiber gir en metthetsfølelse og avhjelper tarmvirksomheten gjennom å binde væske. Dette er med på å redusere risiko for forstoppelse og divertikler (utposninger i tarmveggen). Kostfiber er også bra for peristaltikken. Kostfibrer finnes blant annet i hvetekli, hvetegroer, linfrø, psylliumfrø, korn og villris.

Vannoppløselige fibre påvirker blodssukkernivået insulinnivået positivt og kan trolig redusere risikoen for tyktarmskreft^{[trenger referanse]}. Vannoppløselige fibre finnes i frukt, bær, grønnsaker, havre, rug, linser, bønner og erter.

Et voksent menneskes daglige inntak av kostfiber bør ligge mellom 25 og 35 gram per dag eller 3 gram kostfiber for hver megajoule (MJ) energi (1 MJ = 238 kcal)^[1]. I følge Nordic Nutrition Recommendations er maksimumsgrensen for kostfiberinntak 50g/dag. Høyere inntak kan hemme tarmens absorbsjon gjennom å binde næring og energi som følger med avføringen.

Kostfiber gir ca 8kJ/g eller 2kcal/g

[rediger] Typer kostfiber

Det er 4 hovedtyper kostfiber^[2]:

Ikke-stivelses polysakkarider: cellulose, hemicellulose, pektiner, hydrokolloider etc
Resistente oligosakkarider: frukto-oligosakkarider (FOS) og galakto-oligosakkarider (GOS)
Resistent stivelse:
- Fysisk innpakket stivelse
- Noen typer rå stivelseskorn
- Retrograd amylose
- Kjemisk modifisert stivelse
Lignin

[rediger] Se også

Brødskala'n

[rediger] Referanser

^ Nordic Nutrition Recommendations 2004. Integrating nutrition and physical activity. 4. utgave. Nordisk Ministerråd. ISBN 92-893-1062-6.
^ Nordic Nutrition Recommendations 2004. Integrating nutrition and physical activity. 4. utgave. Nordisk Ministerråd. ISBN 92-893-1062-6.