Kongeriket Island
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Konungsríkið Ísland Kongeriget Island |
|||||
| Kongeriket Island | |||||
.png/120px-Flag_of_Iceland_(1915-1944).png) |
 |
||||
| Flagg | Riksvåpen | ||||
| Geografisk plassering | |||||
 |
|||||
| Offisielle språk | Islandsk | ||||
| Hovedstad: | Reykjavík | ||||
| Styreform: | Kongerike | ||||
| Statsoverhode: | Konge 1918-1944: Kristján X |
||||
| Statskirke: | Ingen | ||||
| Valuta: | Islandsk krone | ||||
| Areal: | 103 000 km² | ||||
| Befolkning: | 127 791 (1944) | ||||
| Eksisterte: | 1. desember 1918 – 7. juni 1944
|
||||
|
|
|||||
Kongeriket Island var et konstitusjonelt monarki som eksisterte fra 1. desember 1918 til 17. juni 1944, da det ble en uavhengig republikk.
[rediger] Opprinnelse under dansk styre
Island hadde vært underordnet det danske kongehuset siden 1380, selv om det formelt var en norsk besittelse og en del av Norgesveldet inntil 1814. I 1874, ett tusen år etter at den første bekreftede islandske bosettingen ble opprettet, ble Island bevilget en viss form for selvstyre av Danmark, og utvidet i 1904. Forfatningen av 1874 ble revidert i 1903, og en minister for islandske anliggender ble plassert i Reykjavík, og gjort ansvarlig overfor Alltinget. Unionsloven av 1. desember 1918 anerkjente Island som suveren stat, men forent med Danmark under felles konge, Christian X av Danmark, som på Island fikk gikk under navnet Kristján X. Island tok i bruk sitt eget flagg, men Danmark krevde fortsatt å styre Islands utenrikspolitikk og militærvesen. Unionsloven skulle opp til revisjon i 1940, og kunne bli opphevet tre år senere dersom man ikke kom frem til en avtale.
