Kent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Kent» har flere betydninger.

Kent er et grevskap i England, sørøst for London. Hovedbyen er Maidstone. Kent grenser til East Sussex, Surrey, Greater London og Essex. Sistnevnte grense er fastsatt i midten av Themsens elveløp.

Andre viktige byer i Kent er Canterbury, Kent, som er sete for erkebispedømmet Canterbury, og Rochester-upon-Medway.

Kent regnes normalt som et vakkert og relativt uberørt område, men det finnes også et gruveområde hvor det har vært stor aktivitet tidligere. Distriktet Thanet er et av de minst utviklede områder i forhold til infrastruktur i det sørlige England. Ved Dungeness ligger et atomkraftverk.

Kanaltunnelen starter på engelsk side i Cheriton i Kent, med jernbaneforbindelse til Frankrike. Flyplasser finnes ved Headcorn, Lydd, Manston og Rochester.

Blant berømte personer fra Kent finner man Charles Dickens og Charles Darwin.

[rediger] Historie

Området har vært bebodd siden eldre steinalder, noe som er bevist gjennom funn i steinbruddd i Swanscombe. I yngre stenalder ble det reist megalitter ved Medway. Det er også gode spor etter bebyggelse fra bronsealder, jernalder og romersk tid.

Navnet Kent kommer fra brytonisk Cantus, som betyr en «kant » eller «grense»; dette viser til områdets beliggenhet i ytterkanten av England. Julius Cæsar nevnte det som Cantium, og kalte innbyggerne for Cantiaci.

I 5. århundre oppsto kongedømmet Kent, som ifølge legenden ble opprettet da den britiske lederen Vortigent ga området til jyden Hengest mot at han ga britene hjelp mot keltiske og germanske plyndringstokter. I 730 blir det i en kilde kalt Cantia, og i 835 Cent.

I 597 ble bispedømmet Canterbury opprettet, og i 601 ble det opphøyet til erkebispedømme. Egentlig skulle det hatt sete i London, men den første biskopen, Augustin, fant ut at det det ikke var trygt å opprette det der, og valget falt på Kent. Dermed skulle Kent med tiden bli sentrum først for Den katolske kirke i England, og senere for den anglikanske kommunion.

Etter normannernes invasjon i 1066 tok folket i Kent mottoet Invicta, «ubeseiret», og hevdet at de hadde skremt vekk normannerne. Dette var usant, men ble antagelig brukt i et forsøk på å fremheve seg selv på bekostning av folket i Sussex, der Harald Godwinson falt i slaget ved Hastings.

I middelalderen brøt det ut flere opprør i Kent. Spesielt viktig er Bondeopprøret ledet av Wat Tyler, Jack Cades opprør i 1450, og Thomas Wyatts hær som marsjerte mot dronning Maria Tudor i London i 1553. Etter at Thomas Becket hadde lidd martyrdøden i Canterbury ble katedralen et viktig pilegrimsmål. Byens rolle som religiøs senter inspirerte Chaucers Canterbury Tales, et verk som regnes som viktig ikke bare litterært sett, men også i forhold til det engelske språkets utvikling.

I det 17. århundre ble det bygget opp militære styrker og befestninger i Kent som et svar på trusselen fra Nederland og Frankrike. Det ble særlig bygget mange kystfort etter at den nederlandske flåte angrep Medway i 1667.

Under andre verdenskrig lå flere viktige flybaser i Kent. Disse spilte en viktig rolle først i slaget om Storbritannia og senere i kampen om luftherredømme over Frankrike etter D-dagen. Flybasene betød dessverre også at sivilbefolkningen led under bombardement fra kontinentet og bombing fra tyske fly.

[rediger] Geografi

Kent er det engelske grevskap som ligger lengst sørøst i landet. Det avgrenses mot nord av Themsen og Nordsjøen, og mot sør av Doverstredet og Den engelske kanal. Det europeiske kontinentet er bare omkring 33 km unna over Doverstredet.

En serie åsrygger går gjennom grevskapet fra vest til øst. Disse er rester av Wealden-kuppelen, som ble presset opp under bevegelser i jordskorpen for mellom 10 og 20 millioner år siden. Erosjon har slipt dem ned til åsrygger med daler mellom. Det mest kjente geografiske landemerke er antagelig de hvite klippene nær Dover.

Elven Medway starter nær Edenbridge og renner omkring 40 km østover til den er nær Maidstone, og vender så nordover. Den går gjennom North Downs ved Rochester, og renner så inn i Themsen som dens siste sideelv nær Sheerness. Elven har tidevannsforskjell opp til slusen ved Allington; tidligere seilte fraktskip helt opp til Tonbridge.

[rediger] Industri

I middelalderen hadde området nasjonal betydning i produksjonen av jern og tøy.

Kent kalles noen ganger «Englands hage», på grunn av omfattende jordbruk, store frukthager og humledyrking. På landet er det vanlig å se store bygninger til tørking av humle; mange av dem er ikke lenger i bruk og har blitt gjort om til boliger.

I nyere tid har de tre viktigste industriene vært papirproduksjon, sementproduksjon og kullgruvedrift. Papirproduksjonen, som er avhengig av store mengder rent vann, ble først lagt langs elvene Darent og Stour, og sideelvene til Medway. Senere ble det lagt papirfabrikker ved andre vannveier, blant annet ved Themsen. Sement ble en viktig var i det 19. århundre, da det foregikk intens byggevirksomhet i Sør-England. Det er store mengder kalk i Kent, og enorme brudd er synlige mellom Stone og Gravesend og andre steder i grevskapet. Kull ble tatt ut i det østlige Kent, med flere gruver i drift fra omkring 1900. Hele gruvedriften er nå lagt ned.