Katedralen i Exeter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vestfronten av katedralen i Exeter.

Katedralen i Exeter er en anglikansk katedral i byen Exeter i Devon i sørvestlige England og er setet for biskopen i Exeter. Den nåværende bygningen var bygget ferdig en gang rundt 1400, og taket er den lengste hvelvning i England. Andre merkbare kjennetegn er den store klokken, biskopens trone, korets galleri og mange taksprosser i hvelvene med figurmotiv og plantemotiv. En av dem har en avbildning av mordet på Thomas Becket. ^[1]

[rediger] Historie

Vestfronten sett fra siden.

Grunnleggingen av katedralen i Exeter, dedikert til sankt Peter, dateres tilbake til 1050 da setet for biskopen av Devon og Cornwall ble overført fra Crediton på grunn av frykt fra herjingsangrep fra sjøen. En klosterkirke eksisterte allerede i byen og var dedikert til jomfru Maria og sankt Peter. Den ble brukt av biskop Leofric som hans sete, men gudstjenestene ble ofte holdt utendørs, nær stedet i nærheten av dagens katedralbygning. I 1107 ble William Warelwast, en nevø av Vilhelm Erobreren, utpekt til bispesetet, og dette ble det som fremskyndet prosessen for byggingen av en ny normannisk katedral.

Hvelvene i skipet. Taksprossene er blant annet synlig langs midtribben i takets lengderetning

Den offisielle grunnleggingen skjedde i 1133, etter Warelwasts tid, og det tok mange år å fullføre byggingen. Etter at Walter Bronescombe ble utpekt som biskop i 1258 var bygningen allerede betraktet som utdatert, og den ble ombygget i den dekorerte gotiske stilen ved å følge eksempler fra katedralen i Salisbury som lå i nærheten. Imidlertid er mye av den normanniske bygningen fortsatt beholdt, inkludert to massive kvadratiske tårn og deler av veggene. Katedralen ble konstruert utelukkende av lokal stein, blant annet [Purbeck-marmor]. Den nye katedralen ble fullført en gang rundt 1400, bortsett fra tillegg som ordenskapittel og bedekapellene.

Som de fleste engelske katedraler ble Exeter tungt herjet under oppløsningen av Englands klostre, men ikke så mye som det ville ha skjedd om det var en klosterkirke. Ytterligere ødeleggelser skjedde under den engelske borgerkrigen da korsgangene ble ødelagt. Etter at Karl II ble innsatt som konge ble et praktfull pipeorgel bygget inn i katedralen av John Loosemore. I løpet av Viktoriatiden ble en del renovering utført av George Gilbert Scott. Bombingen av byen under den andre verdenskrigen førte til betydelige ødeleggelser, spesielt glassvinduene. Påfølgende reparasjoner og nedrivning av området rundt den vestlige siden av kirken avdekket deler av den tidligere strukturen, blant annet restene av romersk by og den opprinnelige normanniske katedralen.

Merkbare kjennetegn fra katedralens interiør er den store klokken, biskopens trone, korets galleri og taksprossene, et av dem har en avbildning av mordet på Thomas Becket. Ettersom det ikke er noe bysenter har katedralen i Exeter den lengste vedvarende hvelvtak i Englan

[rediger] Klokken

Den store klokken.

Den store klokken er den ene i en gruppe av berømte 1300- til 1500-talls astronomiske klokker som finnes i vestlige England (se også Salisbury, Wells, Ottery St Mary, og kirken i Wimborne). Den nedre delen av skiven er den eldste delen av klokken, sannsynligvis fra 1480-tallet. Fleur-de-lys-«hånden» indikerer tiden og posisjonen som solen har på himmelen på en 24 timers analog skive. Tallene består av to sett med I-XII romertall. Sølvballen og den indre skiven viser både månetiden og dens faser ved å benytte en roterende svart skjold til å indikere månens fase. Den øvre skiven, lagt til på 1760-tallet, viser minuttene.

Den latinske frasen Pereunt et Imputantur er et populært motto for klokker og solskiver, opprinnelig skrevet av den romerske poeten Marcus Valerius Martialis i hans dikt Karakterer av et lykkelig liv, og som vanligvis blir oversatt som til engelsk som «they perish and are reckoned to our account», noe som kan bety «de fortapes og blir regnet med i vårt oppgjør». Det referer til de timer som vi benytter i livet våre, klokt eller ikke.

Den opprinnelige telleverket i klokken har blitt ofte modifisert, reparert, og neglisjert inntil den ble erstattet tidlig på 1900-tallet, og kan nå bli beskuet på gulvet nedenfor, vanligvis under en haug med stoler.

[rediger] Orgelet

Katedralens orgel står stolt og imponerende på en dekorert middelaldersk skjerm, og den gamle, klassiske forskjellen mellom koret og navet er bevart med en markant grandeur. De største orgelpipene, den lavere oktaven på 32ft Contra Violone, står akkurat innenfor sydlige tverrskipet. Orgelet kan også skryte av ett av de svært få trompette militaire stopper i England (det andre eksempelet finnes i katedralen i Liverpool og St. Pauls katedral i London), huset i korets galleri sammen med et korverk av orgelpiper.