Exeter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Exeter er administrasjonsbyen for grevskapet Devon i England, og et administrativt distrikt.

Frem til det 20. århundre var Exeter det nederste stedet hvor man kunne krysse elven Exe, og den ble derfor et administrativt senter og handelssted. Byen ble også bispesete i angelsaksisk tid. Den var tidligere en havneby; selve havnen lå først i den lille byen Topsham, som før var ved elvens tidevannsgrense, og varer ble så fraktet derfra på lektere. Etterhvert ble det anlagt en skipskanal slik av havgående skip kunne seile helt inn til Exeter. Denne ble brukt for transportskip helt til dampskipene kom og skipenes størrelse økte voldsomt. I dag brukes kanalen av fritidsbåter.

[rediger] Historie

I romersk tid var byen kjent som Isca Dumnonorium, et navn som tyder på at den var en keltisk landsby før romerne kom. Isca er et vanlig keltisk ord for en landsby eller en liten by, og Domnonorium betyr «dumnonernes».

Byen var den sørvestligste befestede bosetning i Romersk Britannia. I 1970-årene ble et større romersk badeanlegg gravd ut; ettersom det ligger rett ved Exeterkatedralen har det ikke vært mulig å ha utgravningene åpne for publikum. Den romerske veien Fosse Way hadde sitt sørlige endepunkt i Exeter.

Betydelige deler av den romerske bymuren er bevart, men skjules av den utenpåliggende muren som Alfred den store fikk reist for å beskytte byen etter vikinginvasjonen i 876. Vikingene tok byen allikevel, men ble drevet ut igjen året etter. I 894 beleiret vikingene byen, men klarte ikke å ta den.

I 1067 gjorde Exeterborgerne opprør mot Vilhelm Erobreren, som straks gikk vestover for å beleire byen. Etter en atten dager lang beleiring ble den tatt. Som en del av kapitulasjonsvilkårene fikk adelsmennene i byen beholde sine posisjoner, under forutsetning av at et slott med en normannisk herre ble bygget.

Neste beleiring kom i 1140, da Baldwin de Redvers holdt den mot kong Stefan i tre måneder før byen måtte overgis fordi man var tomme for drikkevann.

I 1537 ble byen et korporativt grevskap. Bygninger fra det 16. århundre, Livery Dole Almshouses and Chapel, er bevart i sentrum. De ble påbegynt i 1591 og fullført av 1594 på korporasjonens regning.

Under den engelske borgerkrigen var Exeter først på parlamentarianernes side, i et område som for det meste støttet rojalistene. Den ble tatt av rojalistene den 4. september 1643, og var under deres kontroll inntil kort tid før krigens slutt.

Industrien i byen utviklet seg raskt under den industrielle revolusjon, blant annet fordi Exe flyter raskt og dermed gav god adgang til vannkraft. Da dampmaskiner erstattet vannkraft var Exeter for langt unna kull- og jerngruvene til å kunne konkurrere, og dens betydning ble sterkt svekket. Dette betyr at veksten stoppet opp, men samtidig at byens eldre bebyggelse ble bedre bevart enn i mange andre engelske byer av samme størrelse.

Exeter ble bombet av Luftwaffe under Baedekerblitzen i 1942. Omkring 160 000 m² av sentrum ble jevnet med jorden av brannbomber. Mange historiske bygninger, deriblant katedralen, ble skadet. Byen ble gjenoppbygget i 1950-årene. Man ønsket å gjenskape det gamle preget, men mange mener at arbeidet kunne vært gjort bedre; mange skadede hus ble revet i stedet for å bli restaurert, og det ble etter manges mening tatt for store hensyn til den moderne trafikkens krav. Før andre verdenskrig ble byen regnet som det sørlige Englands nest største arkitektoniske perle, etter Bath, men den omtales nå som en by med mange vakre bygninger, og ikke nødvendigvis en vakker by. Turisme er en viktig inntektskilde, men byen domineres på ingen måte av turismen.

Commons: Exeter – bilder, video eller lyd