Kantate
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kantate (av latinsk cantare, «synge») brukes oftest om en vokal komposisjon akkompagnert av instrumenter, og har som regel mer enn én sats.
I det 16. århundre, da all seriøs musikk var vokalverker, hadde ikke begrepet noen grunn til å eksistere, men med instrumentalmusikkens fremmarsj i det 17. århundre begynte kantater å eksistere under det navnet så snart instrumentalkunsten var godt nok definert til å finnes som sonater. Kantater kunne blant annet være leilighetsdikt med musikk til kroninger og andre merkedager. Fra midten av det 17. til slutten av det 18. århundre var kantater for ett eller to soloinstrumenter en populær form for italiensk kammermusikk, gjerne akkompagnert av cembalo og kanskje noen få andre soloinstrumenter.