Jorvik
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jorvik var det norrøne navnet på den senere engelske byen York. Navnet er sannsynligvis avledet fra det angelsaksiske Eoforwic som igjen var avledet av romernes latinske navn Eboracum.
Jorvik var i vikingtiden hovedstaden i Nordimbraland (Northumberland eller Northumbria). Nordimbraland omfattet blant annet Yorkshire og deler av Lancashire. Slik var Nordimbraland større enn senere tiders Northumberland. Snorre Sturlasson omtalte Nordimbraland som en femtedel av hele England. Store deler av nordlige England ble påvirket av nordisk kultur gjennom Danelagen.
Jorvik ble erobret av norske og danske vikinger i år 866, og ble hovedstaden i et lite kongedømme. Kongedømmet hadde handelsforbindelser med store deler av verden, noe som avspeiler seg i arkeologiske funn. Omkring år 1000 hadde Jorvik det nest største folketallet av byene på de britiske øyer. Bare London hadde større folketall. Vilhelm Erobreren gjorde slutt på Jorviks selvstendighet og etablerte flere festninger med garnisoner i byen. Selv i tiden etter 1066 var nordlige England og York preget av opprørsvilje mot styring sørfra.
[rediger] Noen norskættede konger i Jorvik
- Ragnvald, konge av Jorvik 919 – 921
- Sigtrygg Caech, konge av Dublin 917– 921, Jorvik 921 – 927
- Godfrid Sigtryggsson (Gudfrið Siðricsson), konge av Dublin og Jorvik omkring 927 - 937.
- Olav Godfridsson, konge av Jorvik 939 - 942
- Olav Sigtryggsson Kvåran, konge av Jorvik 949 - 952
- Eirik Blodøks, konge av Jorvik 948, 952 - 954.
