James Bond

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

James Bond, også kjent som 007, er en av verdens mest kjente helteskikkelser og fiktive spioner skapt av forfatteren Ian Fleming i skyggen av den kalde krigen. Orlogskaptein James Bond, CMG, RNVR, er spion for den britiske etteretningstjenesten MI6, og siden han ble introdusert i romanen Casino Royale i 1953, har Ian Fleming skrevet totalt 14 bøker om Bond. Ian Fleming døde i 1963 av et hjerneblødning.

Den første filmen, Dr. No, kom på kinolerretet i 1962 med Sean Connery i hovedrollen. Tilsammen har det blitt spilt inn 23 filmer (hvorav 21 «offisielle») med James Bond som helt, den siste i 2006, Casino Royale. Bond har vært spilt av Sean Connery, George Lazenby, Roger Moore, Timothy Dalton, Pierce Brosnan og Daniel Craig i de offisielle filmene, og David Niven i en parodiversjon av Fleming-romanen Casino Royale. Skikkelsen Bond har i tillegg til de 23 filmene også vært grunnlaget for en tegneserie ved samme navn, samt en rekke spinoff-produkter, for eksempel dataspill.

På sekstitallet slo Bond-manien inn for alvor, og i Storbritannia samt USA måtte kinoene holde døgnåpent for å kunne mette forventingsfulle og eventyrlystne publikummere. Goldfinger og Thunderball kan nevnes blant de mest populære James Bond-filmene på sekstitallet. Som følge av denne enorme James Bond-interessen, ble det produsert atskillige leker, samt «gadgets», med barn som hovedaldersgruppe. Dessuten fantes det James Bond-håndklær, sengetøy, sko, klær og så videre. Også urprodusenten Rolex nøt godt av at forfatteren hadde utstyrt Bond med et slikt ur. Filmene tok ikke opp dette, men utstyrte helten med stadig mere avanserte digitale ur med radio, laserbrenner og lignende.

Innhold 1 James Bond-bøkene 2 Pistolsekvens 2.1 Av Ian Fleming 2.2 Av Kingsley Amis 2.3 Av John Gardner 2.4 Av Raymond Benson 2.5 Av Sebastian Faulks 3 James Bond-filmene 3.1 1960-tallet 3.2 1970-tallet 3.3 1980-tallet 3.4 1990-tallet til i dag 3.5 Filmene 3.6 Bond-formelen 4 Eksterne lenker

[rediger] James Bond-bøkene

Ian Fleming skrev den første Bond-romanen, Casino Royale, i 1953. Den ble ingen umiddelbar suksess, selv ikke etter at forlaget slapp den på ny med tittelen You Asked For It. Salgstallene steg på de neste bøkene, og da John F. Kennedy i en liste i Time Magazine nevnte From Russia With Love som en av sine ti favorittromaner, var suksessen sikret.

Fleming døde 12. august 1964, og den tolvte og siste Bond-boken til Fleming, ble utgitt i 1965. Fleming døde før han var ferdig med The Man With The Golden Gun, og den ble komplettert av en annen forfatter. I 1966 ble to noveller, skrevet i henholdsvis 1961 og 1962, utgitt som Octopussy and The Living Daylights. Senere utgaver av boken inneholder også novellen Property of a Lady.

I 1968 tok forfatteren Kingsley Amis opp Bond-pennen, under psedonymet Robert Markham, og publiserte Colonel Sun, den første lisensierte Bond-boken. Boken ble tatt godt imot av såvel kritikere som publikum, men Amis forsøkte seg aldri på en oppfølger.

Så lå pennen død frem til 1981, da John Gardner kom med Licence Renewed. Han skrev til sammen tretten Bond-romaner frem til Cold i 1996. Bøkene solgte bra, selv om mange Fleming-tilhengere hadde mange innvendinger mot historiene.

Så i 1997 kom sistemann i rekken, Raymond Benson. Han hadde fra før skrevet den populære The James Bond Bedside Companion, og hans første Bond-fortelling var en novelle publisert i Playboy. Hans første roman ble Zero Minus Ten. Fortellerstilen hans minner om Flemings, og gjorde stor lykke hos fansen. Han skrev ni romaner (inkl. tre basert på Pierce Brosnan sine filmer) og tre noveller før han la den pennen på hylla i 2004.

Det vil bli utgitt en ny Bond-roman i 2008, i forbindelse med Ian Flemings 100-årsdag, og det er nå blitt klart at den kommer til å hete Devil May Care og vil bli skrevet av Sebastian Faulks.

[rediger] Pistolsekvens

Se hovedartikkel: Pistolsekvensen i James Bond

[rediger] Av Ian Fleming

• Casino Royale, 1953
• Live And Let Die (Voodo-prestens gjenganger/Å leve og la dø), 1954
• Moonraker (Måneraketten), 1955
• Diamonds Are Forever (Diamanter varer evig), 1956
• From Russia With Love (Med hilsen fra Moskva), 1957
• Dr. No (Doktor No), 1958
• Goldfinger (Gullfinger/Goldfinger), 1959
• For Your Eyes Only(kun for dine øyne)", 1960
• Thunderball (Operasjon Tordensky), 1961
• The Spy Who Loved Me (Spionen som elsket meg), 1962
• On Her Majesty's Secret Service (I hemmelig tjeneste), 1963
• You Only Live Twice (James Bond i Japan), 1964
• The Man With The Golden Gun (James Bond og mannen med den gyldne pistol), 1965
• Octopussy And The Living Daylights (I skuddlinjen), 1966

[rediger] Av Kingsley Amis

• Colonel Sun (James Bond på Drageøya), 1968

[rediger] Av John Gardner

• Licence Renewed (Med fornyet lisens), 1981
• For Special Services (James Bond på spesialoppdrag), 1982
• Icebreaker (Dødsmaskinen), 1983
• Role of Honour (Terror til salgs), 1984
• Nobody Lives Forever (Ingen lever evig), 1986
• No deals, Mr. Bond (Ingen avtale, mr. Bond), 1987
• Scorpius, 1987
• Win, Lose or Die, 1989
• Licence to Kill, 1989
• Brokenclaw, 1990
• The Man from Barbarossa, 1991
• Death is Forever, 1992
• Never Send Flowers, 1993
• SeaFire, 1995
• GoldenEye, 1995
• COLD (Cold Fall), 1996

[rediger] Av Raymond Benson

• Blast from the Past, 1996 (novelle)
• Zero Minus Ten, 1997
• Tomorrow Never Dies, 1997
• The Facts of Death, 1998
• Hight Time to Kill, 1999
• Midsummer Night's Doom, 1999 (novelle)
• Live at Five, 1999 (novelle)
• The World Is Not Enough, 1999
• Doubleshot, 2000
• Never Dream of Dying, 2001
• The Man with the Red Tatoo, 2002
• Die Another Day, 2002

[rediger] Av Sebastian Faulks

• Devil May Care, 2008

[rediger] James Bond-filmene

[rediger] 1960-tallet

Ian Fleming prøvde selv å få agenten sin filmatisert for enten TV eller film, siden han så det økonomiske potensialet i dette, men uten å lykkes. Han jobbet med flere manus, som til slutt dannet grunnlaget for flere romaner og noveller. I 1960 traff han produsent Harry Saltzman gjennom sin advokat, og Saltzman så også potensialet til Bond på kinolerrettet. Han kjøpte en opsjon på å filme Bond for $50.000, men han måtte benytte den innen et år. Dette året hadde nesten gått da han kom i kontakte med en annen produsent, Albert R. Broccoli, som også var på utkikk etter Bond-rettighetene. Broccoli hadde en rekke suksesser bak seg, og ved hjelp av disse fikk de (som nå hadde startet selskapet Eon Productions) napp hos Unitid Artists som ønsket en serie med Bond-eventyr. Deres førstevalg til å filmatisere var romanen Operasjon Tordensky, men Ian Fleming lå i strid med Kevin McClory og Jack Whittingham om rettigheten til historien. Fleming hadde basert boken på et filmmanus de tre hadde skrevet sammen uten å kompensere de andre. Så for å unngå mer bråk, valgte de tilslutt Dr. No som grunnlag for den første filmen.

Produsentene visste de måtte treffe blink med hovedrollen, og etter mye leting kom de frem til skotske Sean Connery. Regissør Terrence Young måtte jobbe mye med Connery for å få til den sofistikert siden av Bond til å virke troverdig. Dr. No ble en moderat suksess, men stor nok til å filme From Russia with Love året etter. Og med denne filmen begynte James Bond å bli et kulturelt fenomen. Snart begynte det å dukke opp etterligninger, både på film og fjernsyn. Og produsentene oppdaget hvor stort potensialet var for å tjene penger på spin-off produkter fra filmene, som spill og andre leker. Med den neste filmen, Goldfinger, begynte den kjente Bond-formularen å ta form. Det var i denne filmen at Q, MI6s utstyrsleverandør, fikk en større rolle og utstyrte Bond med bl.a. en nå legendarisk Aston Martin utsyrt med katapultscene, roterende bilskilt og oljesprut for å ødelegge for forfølgere.

Eon Productions begynte nå å tjene store penger på produkter relatert til Bond-filmene. Det dukket opp spill, figurer, lekebiler og annet leketøy med James Bonds navn på. Lite av dette hadde Connerys bilde på, siden han nektet dem å bruke ham til å selge annet enn filmene. Gnisningene mellom Connery og produsentene ble flere og flere, og etter suksessfilmen Thunderball, som knuste alle tidligere billettintekter, følte Connery seg låst i rollen som 007. Og under innspillingen av James Bond i Japan, der han stadig ble plaget av overivrige fans, bestemte han seg for å slutte på topp.

James Bond i Japan ble slått inntektsmessig av en annen Bond-film, nemlig komedien Casino Royale. Når Eon fikk rettighetene til Flemings Bond-bøker, manglet den første boken. Denne hadde Fleming solgt for fjernsyn i 1954, og den hadde igjen blitt snappet opp av produsent Charles Feldman. Feldman ville egentlig lage en seriøs konkurrent til Eon sine filmer, men innså at han ville tapt denne konkurransen. Så han produserte heller en komedie, med mange av de samme folkene fra hans forrige film, What's New Pussycat?. Filmen ble et kaos av forskjellige regissører og stjerneegoer, men spilte inn mer penger enn Connerys film.

Produsentene ville nå ha engelske Roger Moore i rollen som Bond etter Connery, men han var opptatt med serien Helgenen. Defor falt valget på den australske modellen George Lazenby. Lazenby hadde utseendet, mente produsentene, men manglet en del på skuespillersiden. Hans Bond-film, James Bond i hemmelig tjeneste, blir av mange fans i ettertid regnet som en av de beste filmene. Filmen led imidlertid under manglende markedsføring og dårlig rykte (blant annet at Lazenby og medskuespiller Diana Rigg var bitre uvenner), og filmen spilte inn mindre enn sine forgjengere. Lazenby sluttet som Bond frivillig etter råd fra sine agenter, og produsentene måtte gå inn i et nytt tiår med en suksessfull filmserie uten noen til å spille hovedrollen.

[rediger] 1970-tallet

Takket være en lønn på $1.250.000 (som han ga bort i sin helhet til Scottish International Education), prosenter av billettintektene og en avtale om to filmer med United Artists kom Connery tilbake i smokingen til den neste filmen, Diamanter varer evig. Filmen gjorde det bedre enn Lazenbys, selv om den satset mer på å være en komedie enn en spenningsfilm, og forbindelsene med den forrige filmen ikke fantes. Nok en gang ville ikke Connery være Bond mer, og produsentene måtte på nytt finne en nytt fjes til nummeret 007.

Nå var Roger Moore ledig, og i 1973 kom Å leve og la dø. Produsentene hadde sett hvor populære blaxploitation-filmene var, og for å nå et nytt publikum i USA lot de Bond kjempe mot fargede gangstere i Harlem. De bakket riktignok ut i siste sekund på å la Bond ha en farget Bond-pike. Filmen gjorde det bedre enn forgjengeren, og publikom godtok Moore som den nye Bond. Nå var ikke lengre filmene basert på Flemings historier, men de beholdt gjerne tittelen og noen av hovedpersonene.

Saltzman og Broccoli jobbet imidlertid ikke lengre like godt sammen, Broccoli satset alt på Bond, mens Saltzman hadde flere sideprosjekter som tapte penger. Da hadde en avtale om å ha hovedansvaret for annenhver Bond-film. Mannen med den gyldne pistol, Moores andre film, var Saltzmans. Til tross for kreativ casting med Christopher Lee som skurk, ble denne filmen en stor skuffelse både kunstnerisk og økonomisk. Saltzman valgte selv å selge seg ut av Eon etter dette, og United Artists kjøpte opp hans del. De hadde tjent mye penger på 007, og de forventet valuta for pengene og satt opp et tidsskjema med en film i året fra 1976. Det gikk ikke som planlagt.

For den neste filmen de skulle filme, var Spionen som elsket meg. Fleming hadde fått med i avtalen han skrev om filmrettighetene at historien i boken ikke skulle filmes, så det måtte byggs opp en helt ny historie. I tillegg måtte den være ekstra bra, for å vinne tilbake publikum som hadde forlatt de på den forrige. Og Spionen som elsket meg ble en gedigen suksess på linje med Goldfinger. Filmen hadde det man forventet av stormannsgale skurker som vil ødelegge verden, eksotiske lokasjoner, en vakker heltinne, en skummel håndlanger i Jaws, og en bil som ingen hadde sett før. Bonds Lotus Espirit ble nesten like legendarisk som hans Aston Martin fra Goldfinger.

Det var planlagt å følge opp denne med Kun for dine øyne, men samme år som Spionen som elsket meg kom Star Wars og gjorde rent bord når det gjaldt publikum. Så man valgte å filme Moonraker først, der Bond også må takle verdensrommet. Plottet var uinnspirert og veldig likt forgjengeren. For å veie opp for dette, ble filmen gjort mere humoristisk med flere referanser til andre filmer. Finansieringen av Bond-filmene hadde siden Dr. No blitt fikset delevis gjennom produktplassering. Og i Moonraker ble dette mer tydelig enn noen gang, særlig takket være en utstrakt bruk av reklameplakater for produktene som sponset. Moonraker gjorde at mange fans var redde for at Bond-filmene ikke lengre skulle være spenningsfilmer, men dårlige komedier.

[rediger] 1980-tallet

Med Kun for dine øyne ble disse beroliget. Her var nerven fra Spionen som elsket meg tilbake og Moore viste at han kunne mer enn å heve øyenbrynet og komme med tørre replikker. Bond var tilbake med kontroll og tjente mer penger enn noen gang. Moore begynte derimot å bli for gammel for rollen. Han var eldre enn Connery, og han var 54 når denne hadde premiere. Moore truet med å slutte, men produsentene ville ikke gi slipp på han og økte honoraret hans betraktelig for de to neste filmen, Octopussy og Med døden i sikte. Alderen var veldig godt synlig i sistnevnte, og dette ble Moores siste Bond-film i en alder av 58 år.

Connery hadde dog ikke spilt sin siste Bond-film. Kevin McClory, som hadde skrevet et filmanus Operasjon Tordensky basert på sammen med Fleming, mente han hadde rettigheter til å filme egne Bond-filmer og møtte Eon Productions i rettsalen en rekke ganger. Til slutt fikk han medhold i at han kunne filme det han hadde skapt den gang, som vil si historien Operasjon Tordensky var basert på. Før dette ble bestemt hadde han fått med seg Connery som var medforfatter på et helt nytt Bond-manus, men takket være domsavgjørelsen måtte de nøye seg med den samme historien som ble filmatisert i 1965. Filmen kunne trekke med Connery som Bond, men mot Moores Octopussy var den sjanseløs.

Timothy Dalton var en klassisk bristisk skuespiller som hadde vært inne i kampen om Bond-rollen før, men som hadde sagt seg uinterresert siden han var for ung. Han følte seg gammel nok til å spille Bond i I skuddlinjen. Han promoterte at han ville spille Bond som Fleming beskrev han. Dette lot seg motvillig kombinere med et manus som opprinnelig var skrevet for Moore. I Med rett til å drepe, får denne siden av Bond mere plass og han klarer å lage en troverdig superagent. Begge hans filmer ble ikke like store suksesser som Moores foregående. Produsentene var fornøyd med Dalton og trodde han ville bli en suksess bare han fikk litt tid. Etter Med rett til å drepe, kom Sony Pictures på banen og gikk til rettssak for å kunne produsere sine egne Bond-filmer. Disse kampene i rettsalen strakk seg inn i 90-tallet, og når de var løst i begynnelsen av 1994, mente Dalton det hadde gått for lang tid og at han var over sin Bond-periode.

[rediger] 1990-tallet til i dag

Deretter var det Pierce Brosnan sin tur. Han hadde også vært med i kampen om Bond-rollen etter Moore, men var forhindret av sin rolle i TV-serien Remington Steele. Nå var han ledig, og kunne lede Bond inn i en periode der den kalde krigen var over og han ikke lengre hadde en klar fiende i Sovjetunionen. Så nå var det på tide å kjempe mot terrorister og mediemoguler. GoldenEye ble en suksess. Den ble fulgt opp av Tomorrow Never Dies og The World is not Enough. Mange har hevdet at Brosnans Bond er slik man alltid har ønsket å se Bond. Han kunne være tøff som Connery og morsom som Moore. Filmene ble oppdatert til en moderne verden, musikken ble elektonisk og selv M ble nå spilt av en kvinne. Med Die Another Day slo James Bond sine egne billettinntektsrekorder.

Brosnan hadde opsjon på nok en film. Han krevde alt for mye penger for å fortsette, og ble dumpet av produsentene. En lang (og til tider skitten) oppvask fulgte i mediene etter dette, før Daniel Craig ble presentert som den neste Bond høsten 2005. Den neste filmen, Casino Royale, var basert på Flemings første Bond-roman, Casino Royale, og den fokuserer på hvordan Bond ble den han er. Filmen hadde premiere høsten 2006.

[rediger] Filmene

Originaltittel	Norsk tittel	Rollen som James Bond	År
Dr. No	Dr. No	Sean Connery	1962
From Russia with Love	Med hilsen fra Moskva	Sean Connery	1963
Goldfinger	Goldfinger	Sean Connery	1964
Thunderball	Operasjon Tordensky	Sean Connery	1965
You only live Twice	James Bond i Japan	Sean Connery	1967
Casino Royale*	Casino Royale	David Niven	1967
On Her Majesty's Secret Service	James Bond i hemmelig tjeneste	George Lazenby	1969
Diamonds Are Forever	Diamanter varer evig	Sean Connery	1971
Live and let Die	Å leve og la dø	Roger Moore	1973
The Man with the Golden Gun	Mannen med den gyldne pistol	Roger Moore	1974
The Spy who Loved Me	Spionen som elsket meg	Roger Moore	1977
Moonraker	Måneraketten	Roger Moore	1979
For Your Eyes only	Kun for dine øyne	Roger Moore	1981
Octopussy	Octopussy	Roger Moore	1983
Never Say Never Again**	Aldri si aldri	Sean Connery	1983
A view to a Kill	Med døden i sikte	Roger Moore	1985
The Living Daylights	I skuddlinjen	Timothy Dalton	1987
License to Kill	Med rett til å drepe	Timothy Dalton	1989
GoldenEye	GoldenEye	Pierce Brosnan	1995
Tomorrow Never Dies	Tomorrow Never Dies	Pierce Brosnan	1997
The World is Not Enough	The World is Not Enough	Pierce Brosnan	1999
Die Another Day	Die Another Day	Pierce Brosnan	2002
Casino Royale	Casino Royale	Daniel Craig	2006
Quantum of Solace	Quantum of Solace	Daniel Craig	2008
Bond 23	ikke kjent	Daniel Craig	2010

* Som en episode i TV-serien Mystery Climax Theatre på den amerikanske TV-stasjonen CBS
** Ikke produsert av Eon Productions, og ikke dermed med i rekken av «offisielle» filmer

[rediger] Bond-formelen

Mange har kritisert og påpekt at de aller fleste Bond-filmene følger det samme handlingsmønsteret som allerede ble etablert i From Russia with Love og Goldfinger. Dette er stegene filmene gjerne er innom:

1. Pistolløpsekvensen
2. Åpningscene der Bond gjør noe spektakulært, ikke nødvendigvis noe med resten av historien å gjøre.
3. Åpningssekvens der tittel og medvirkende blir prosjektert mot nakne damer, mens tittelmelodien spilles.
4. Bond får oppdraget sitt etter en flørt med Miss Moneypenny
5. Bond får utstyr hos Q og blir samtidig vist andre hjelpemidler som blir forsket på
6. Skurken og håndlangeren blir presentert for publikum
7. Bond drar til en eksotisk lokasjon og møter hjelperen sin
8. Bond møter Bondpiken og flørtingen begynner
9. Bond kommer ut for skurkens håndlanger og overlever såvidt
10. Bond etterforsker
11. Hjelperen dør
12. Forfølgelsen begynner, der Bond må unnslippe fienden i forskjellige kjøretøy
13. Bond infiltrerer skurkens fantastiske hovedkvarter
14. Bond blir tatt til fange, gjerne sammen med Bondpiken
15. Skurken avslører planen sin
16. Bond rømmer
17. Bond får hjelp til å angripe hovedkvarteret
18. Bond dreper skurken
19. Bond ødelegger skurkens hovedkvarter
20. Bond må drepe håndlangeren
21. Bond er alene med Bondpiken
22. Rulletekst

[rediger] Eksterne lenker

• JAMESBOND.no
• JamesBond.com
• CommanderBond.net
• MI6.co.uk
• I Hennes Majestets Hemmelige Tjeneste
• Vegards007.com
• Tomas james bond 007 sidor