Dr. No (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dr. No
Språk	engelsk
Sjanger	action
Regissør	Terence Young
Produsent	Harry Saltzman Albert R. Broccoli
Manus	Richard Maibaum Johanna Harwood Berkeley Mather
Medvirkende	Sean Connery Ursula Andress Joseph Wiseman Jack Lord Bernard Lee
Musikk	Monty Norman John Barry
Klipp	Peter Hunt
Utgitt	1962
Lengde	105 min
Aldersgrense	15 år
Budsjett	1 000 000 USD
Oppfølger	From Russia with Love
IMDb-profil

Dr. No er den første offisielle James Bond-filmen produsert av EON Productions. Filmen ble laget i 1962 og er basert på Ian Flemings sjette roman om James Bond. Til tross for å være den aller første filmen etablerer den ikke James Bond som en agent, men refererer heller til tidligere hendelser som forteller at han har jobbet i MI6 en stund.

Dr. No hadde Norgespremiere på Eldorado kino den 1. april 1963.

Innhold 1 En søken etter James Bond 2 Handlingsreferat 3 Kjøretøy og hjelpemidler 4 Kuriositeter 5 Eksterne lenker

[rediger] En søken etter James Bond

Ian Flemings romaner om James Bond hadde mottatt gode kritikker, men James Bond var likevel ikke et kjent navn på begynnelsen av 60-tallet. Regissøren av Dr. No, Terence Young, vurderte kjente stjerner som Richard Johnson og Cary Grant. En av produsentene, Harry Saltzman, fortalte at deres førstevalg var Roger Moore (som senere kom til å spille Bond i sju filmer), men at han var opptatt med TV-serien The Saint på den tiden. Andre store navn som ble vurdert var Patrick McGoohan, James Mason og David Niven (som senere spilte i en uoffisiell versjon av Casino Royale fra 1967. Til slutt bestemte produsentene seg for å bruke Sean Connery, en relativt ukjent skuespiller på den tiden.

[rediger] Handlingsreferat

James Bond blir sent til Jamaica for å undersøke en mystisk forsvinning av den britiske agenten kommandør Strangways og hans sekretær.

Ved flyplassen i Kingston blir Bond møtt av en av dr Nos lakeier, som utgir seg for å være sjåfør for guvernørboligen. Når han blir avslørt tar han umiddelbart selvmord.

I guvernørboligen finner Bond ut at Strangways nylig hadde fått en interesse for fisking, og at han hadde ansatt en øyboer ved navn Quarrel som gaid. Bond oppsøker Quarrel som ikke er samarbeidsvillig fordi han er usikker på om Bond er alliert eller fiende. Felix Leiter fra CIA går imidlertid god for ham.

Mens Bond undersøker Strangways' hjem, finner han en kvittering fra en lokal geolog, prof. Dent, som hjalp Strangways å analysere steinprøver fra en øy i nærheten kalt Crab Key. Dent påstår at steinene er vanlig pyritt, men Bond finner ut at de er radioaktive. Det viser seg at Dent er en av dr Nos menn. Etter et feilslått angrep med en tarantell, bruker Dent guvernørens sekretær, frk. Taro, til å lure ham til sengs. Når Dent kommer for å myrde Bond, er Bond klar for det og dreper istedenfor Dent etter en kort utspørring, hvor Bond finner ut hvorfor Strangways ble myrdet.

Bond og Quarrel seiler til Crab Key hvor de møter Honey Ryder, en skjellsamler. Snart er de oppdaget og tvunget til å søke ly lengre inn i øya. Quarrel blir drept av dr Nos sagnomsuste «drage», en motorisert gjenstand som spyr flammer. Bond og Ryder blir tatt til fange av dr No. Dr No forteller at han er medlem av SPECTRE og at han på Crab Key jobber med å destruere amerikanske rakettutskytninger fra Cape Canaveral fordi hans tjenester ble nektet både av vesten og østen.

Bond blir inntil videre tatt til fange og plassert i en celle som han klarer å rømme fra. Han overlaster dr Nos atomreaktor som skulle sabotere en amerikansk rakettutskytning. Etter en nevekamp mot dr No, hvor han ender opp i det kokende radioaktive vannet, rømmer Bond dr Nos tilfluktssted sammen med Ryder, før anlegget går i lufta.

[rediger] Kjøretøy og hjelpemidler

• Walther PPK – Teknisk sett det eneste hjelpemiddelet i hele filmen. Bond får dette våpenet mot sin gamle Beretta, som ifølge major Boothroyd (Q) ikke har nok kraft til å stoppe en fiende. M argumenterer med at siden han overtok roret som sjef, har det vært 40 % mindre dødsfall blant 00-agenter. Walther PPK har vært Bonds signaturvåpen og har brukt det fram til Tomorrow Never Dies, da han bytter til Walther P99.
• 1957 Chevrolet Bel Air kabriolet – ikke en offisiell Bond-bil, men Bond er passasjer hos herr Jones, en av dr Nos undersåtter. Herr Jones begår selvmord og Bond kjører kabrioleten til guvernørboligen i filmen.
• Sunbeam Alpine Series 1 – Bond kjører en Sunbeam Alpine i en kort periode hvor han blir jaget av en LaSalle-likbil og fra frk Taros hus til havna der han møter Leiter og Quarrel.

[rediger] Kuriositeter

• Filmen starter med noe som skulle bli et av de mest kjente varemerkene innenfor film: den berømte pistolløpsekvensen. I den brukes en serie elektroniske lyder som akkompagnement. Den går rett over i tittelsekvensen hvor man hører John Barrys tema for første gang.
  • I sekvensen er det ikke Sean Connery som spiller Bond, men Bob Simmons, en av stuntmennene som jobbet tett med James Bond-filmene til hans død i 1988. Sean Connery var ikke tilgjengelig da sekvensen ble spilt inn.
• Lois Maxwell ble tilbudt rollen både som frk Moneypenny og Sylvia Trench, men takket nei til sistenevnte da rollen innebar å være ikledd Bonds pyjamas.
• Filmens komponist, Monty Norman har sagt at Bond-temaet han skrev var basert på en sang fra en musikal kalt «A House for Mr Biswas».
  • Han bestemte seg for å bruke lokal musikk som en stor del av filmen. Honey Ryder synger på «Underneath the mango tree», som også spilles i andre deler av filmen.
  • Siden han brukte så mye lokalmusikk er det noen som har betvilt om det faktisk var han som skrev James Bond-temaet, og om det heller var John Barry, som lagde mye musikk i den stilen
• Mens Bond er i leiligheten til dr No, får han øye på et maleri: «Hertugen av Wellington» av Goya. Maleriet var stjålet på den tiden og ingen kunne finne det, og man fant det derfor morsomt å legge det til i dr Nos leilighet.

[rediger] Eksterne lenker

• Dr. No på IMDb