János Kádár

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

János Kádár
Ungarns statsminister
Periode(r):	1956-1958 1961-1965
Forgjenger:	Imre Nagy (1956) Ferenc Münnich (1961)
Etterfølger:	Ferenc Münnich (1958) Gyula Kállai (1965)
Persondata

János Kádár (født 26. mai 1912, død 6. juli 1989) var en ungarsk politiker, leder i det ungarske kommunistpartiet fra 1956 til 1988 og landets statsminister i to perioder (1956-1958 og 1961-1965).

János Kádár var en meget viktig ungarsk politiker, var kommunist. Han var lederen for Ungarns sosialistiske arbeiderparti under de viktigste delene av den kalde krigen fra 1956 til 1989 og kjent for sin personlig beskjedne og enkle livsstil mens han viste sterk avsky mot korrupsjon og urett. Han var en overbevist kommunist med en særegen tankegang, og var ingen stalinist (som f.eks Rakosis), og han var så overbevist at han levde på det livet ut. Han var også på et tidspunkt det nye politiet i Budapests visepolitisjef og under rettssaken til Marshal Tito, tideligere president i Jugoslavia og Laszlo Rajk, innenriksminister, som var beskyldt for konspirasjon. Tito ble henrettet. Kadar var selv vært beskyldt for spionasje, bare et år etter Titos rettssak. Han var da fengslet og torturert etter ordre fra Rakosis. Fjerde november 1956 falt partiet under makten til Kadar og Sovjetunionen. Kadar var statsminister fra 1956 til 1958 og fra 1961 til 1965. Han fikk makten i landet under ganske kritiske omstendigheter, landet var under Sovjets militære ledelse i mange måneder. De falne lederne fra kommunistpartiet hadde søkt dekning i Sovjetunionen og konspirerte sammen hvordan de skulle igjen ta makten i Ungarn. Men selv om Ungarn opplevde press fra både Øst-Tyskland, Kina og Tsjekkoslovakia, som krevde en motrevolusjon, greide Kadar å normalisere situasjonen på rekordtid. Men det var allikevel umulig å bryte med den kommunistiske blokaden, folk forsto at vestens lovnad om å hjelpe den Ungarske revolusjon var litt løst, og ut ifra den kalde krigen, skjønte de hvor mye støtte de egentlig ville få. Folk fryktet at de gamle kommunistiske lederne skulle komme tilbake, og innså etter hvert at Kadar ville forbedre livskvaliteten, selv om vilkårene tilsa noe annet. Sovjetunionen hadde for sterkt grep om Øst-Europa til at de kunne gjøre noe annet. Likevel var det bønder som fikk private deler av det kollektive landbruket.

János Kádár annonserte sitt 15 punkts program for den nye regjeringen: 1. sikre Ungarns nasjonale selvstendighet og suverenitet 2. å beskytte folkets demokratiske og sosialistiske system fra alle angrep 3. å sette en stopper for brodermordisk kjemping, og gjenopprette orden 4. etablere et tett samarbeid med andre sosialistiske land på grunnlaget av total likestilling og ikke-innblandingspolitikk 5. å samarbeide fredlig med andre land og nasjoner, uansett styreform 6. å raskt og effektivt øke livsstandarden for alle I Ungarn 7. modifisering av Femårsplanen, for å øke folkets livskvalitet 8. å fjerne byråkratiet og utbre demokratiet, I arbeidernes interesse 9. på bakgrunn av det voksende demokratiet skulle arbeiderne selv utnevne styre i fabrikker og bedrifter 10. for å bedre jordbruket skulle obligatoriske leveringer ikke lenger forekomme, og individuelle bønder skulle få støtte 11. å garantere demokratiske valg i de allerede eksisterende administrative stillinger, og i de revolusjonære råd 12. støtte til håndverkere og markedsmenn 13. opprette Ungarsk kultur bygget på landets progressive tradisjoner 14. Det Ungarske Revolusjonære Arbeiderssamarbeid som jobbet i tråd med folkets interesser, ba den røde arme om hjelp mot de onde krefter av reaksjoner, og gjenopprette orden i landet 15. Å samarbeide med maktene i Warszawa pakten med tanke på å trekke ut tropper fra Ungarn etter endt krisetid. Kádar sa og at ”alle som ikke er mot oss, er med oss” og at folket skulle kunne leve et normalt liv, uten frykt for å bli overfalt eller avlyttet, og at man skulle ha en viss pressefrihet. Dette er i stor kontrast til tidligere Stalinist Rákosi, som behandlet alle som ikke fulgte ham som motstandere.

Det siste punktet ble annullert etter press fra USSR om at den ble for antikommunistisk. Kádár perioden

Da Kadar kom til makten var landet i en kritisk situasjon. De var under sovjetisk styre i flere måneder. De falne lederne fra kommunist perioden var i asyl i Sovjet, og planla å gjeninnta makten i Ungarn. Kadar så at situasjonen ikke kunne reddes ved å gjøre motrevolusjon mot kommunismen, og valgte heller å holde seg inne med Sovjet, og heller spille kortene sine rett med vesten. Den kalde krigen var den som bestemte Ungarns fremtid, og Kadar kunne ikke endre det politiske systemet med en gang, men gjorde mye for å bedre folks levesett. Den høye levestandarden og mer avslappede reiserestriksjoner enn de andre øktblokklandene, gjorde ungarn til den en av de beste plassene å bo i Øst Europa under den kalde krig. Mange ser tilbake med nostalgi på Kadars periode, grunnet et dramatisk fall i levestandard etter justeringer til en kapitalistisk økonomi tidlig 90-tall. Men denne høye levestandarden hadde sin pris – i form av store gjeldssummer som Kadars regimet etterlot seg. Men det økte og turismen i landet, og dette medbrakte godt trengte penger.

Janos Kadar holdt makten i Ungarn til 1988, da har sluttet som forbundsleder grunnet store økonomiske problemer og hans dårlige helse. Han ble avsatt av statsminister Károly Grôsz som arbeidet videre på Kadars arbeid, men i en justert form. Kadar ble satt til partileder, men ville ikke gjenvelges til komiteen, og etter hans senilitet kom klart frem ble han fjernet fra det politiske kontor. Han døde kort tid etter.

Generelt sett ble Kadar sett på som en av de mest moderate øst europeiske kommunist lederne. Mens han holdt seg trofast mot Sovjet Unionen når det gjaldt utenrikspolitikk, var hans egentlige intensjoner å etablere nasjonal enighet rundt hans hjemmepolitikk. Han var først ute og åpnet for tettere samarbeid med sosialdemokratene i vest Europa, men følte seg allikevel tvungen til å undertegne Warszawa pakten med Sovjet.