Hyasintara

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hyasintara

Vitenskapelig(e) navn:	Anodorhynchus hyacinthinus
Norsk(e) navn:	hyasintara
Hører til:	araer, papegøyer, papegøyefugler
Habitat:	hekker i hule trær
Utbredelse:	Brasil, Bolivia, Paraguay

Hyasint-ara (vitenskapelig navn Anodorhynchus hyacinthinus) er det største medlemmet i ara-familien innenfor papegøyeartene. Hyasintaraen er en sjelden papegøyeart hvor de fleste av de få eksemplarene som er igjen i naturen lever i Brasil - områdene Pantanal, Amazonas og Mato Grosso.

Man antar at det finnes flere av disse i privat eie enn de som finnes igjen ute i naturen og noen av disse finnes i privat eie i Norge. For å se disse papegøyene kan du dra til Odense Zoo i Danmark eller til Loro Parque på Tenerife.

[rediger] Beskrivelse

Det latinske navnet på denne fuglen kommer av ordene an, odo og rhynchus som betyr henholdsvis «ingen», «tann» og «nese» på latin. Navnet kommer av at denne araen mangler de karakteristiske tannlignende sidene på undernebbet som finnes på de fleste andre araene.

Fuglen kan bli opptil 100 cm lang målt fra toppen av hodet til spissen på halefjærene/stjerten. Fargen er koboltblå med gule hudtegninger rundt øynene og i munnvikene. Som på araer flest er stjerten lang og fungerer som styre- og bremsemekanisme under flyging. Til å være så stor er hyasintaraen svært manøvreringsdyktig.

[rediger] Adferd

I naturen lever disse fuglene hovedsakelig av nøtter som den finner i hauger med størknet avføring fra kveg. Kosten er svært fet, og fuglens fordøyelse er da også spesielt egnet til å ta mot denne typen mat.

Hyasint-araen er som papegøyer flest flink til å prate og etterlikne lyder - men er ikke av de flinkeste til dette. Arten er særdeles godt egnet som kjæledyr på grunn av sitt utrolige tålmod og kontaktsøkende vesen. Dette har også vært med på å gjøre at jakten på disse i vill tilstand har vært omfattende i mange år og dermed en av grunnene til at det finnes få igjen.